Matilde var hennes døpenavn, men alle kalte henne bare Mia. Hennes mor var et alkoholisert vrak og faren likeså og dessuten voldelig. Med en slik start i livet, kan
man si at Mia burde ha valgt sine foreldre med større omhu, dersom det hadde vært mulig. Men selv dårlige foreldre har sine gode stunder. Derfor lærte Mia å tilpasse seg til de skiftende omgivelsene. Slike tragiske
familieproblemer går ofte i arv og foreldrene hennes kom selv fra vanskelige hjem. Når Mia kom til verden, var barnevernet straks klar over at de nå hadde en ny klient å passe på og overvåket Mia til hun var atten. Faren
hennes hadde forsvunnet ut av livet for flere år siden, men hun hadde holdt kontakt med ham. Blod er tykkere enn vann. Ødipus er den kraften som holder far og datter sammen, liksom mor og sønn. Men Mia ble hos sin mor til hun var myndig
og voksen nok til å stå på egne ben.
Etter en relativ problemfri skolegang, forholdene tatt i betraktning, var Mia nå klar for den store
verden. Gode karakterer ga henne tillit til seg selv. Glem det som er bak og se fremover. Jakten startet også nå etter en make fordi naturen går sin gang når blodet bruser som i henne. Hun var ganske intelligent og kunne kommet
langt om hun fortsatte å utdanne seg, men det ble for kjedelig. Spenning var det hun nå ville ha - litt action skulle smake godt - som om ikke barndommen hadde gitt henne spenning nok med susende tallerkener og strømstans på grunn
av ubetalte regninger. Men drømmen om fremtiden lot vente på seg. Ingen prins kom for å plukke opp nettopp henne og sammen ri på en hvit hest inn i solnedgangen.
For å skaffe penger å leve for, tok hun seg jobb som kassadame på Rimi. Det varte nesten et
år til hun fikk sparken for å ha tatt penger fra kassen. Dette ble aldri bevist, men mistanken var nok for sjefen til å si henne opp. Etter det dårlige ryktet hun da fikk, ble det vanskelig å få seg en jobb der
i byen hvor alle kjente alle. Dermed ble det sosialkontoret, også dette som en bedrøvelig arv etter sine miserable foreldre. Hun hadde egentlig fått avsmak på alkohol fra barndommen, men sammen med sine venner og venninner
ble det likevel av og til en liten rusbrus med bringebærsmak. Ingen så henne overstadig beruset, det passet hun seg for fordi hun ville ikke miste kontrollen.
Begge foreldrene hadde kjempet om makten over hverandre og over Mia. Denne trang til kontroll var således
også et svakt punkt ved Mia som etter hvert ble så viktig at det lett kunne ødelagt livet hennes. Denne trangen er som de fleste vet det største trekket ved de individer man kaller psykopater. Selvopptatte
og uten følelser for andres smerte. Ingen empati og dessuten nesten uten naturlig humoristisk sans. Den eneste gangen psykopater kan le, er når deres fiender lider. For ikke å snakke om sin bisarre oppfatning av lov og rett, sannhet
og løgn. Psykopater har sin egen mening om hva de kan gjøre og ikke gjøre. Det må da alle andre forstå og rette seg etter.
Trangen til full kontroll over sine omgivelser ville selvsagt også omfatte hennes fremtidige make, selv om hun ikke forsto
at det var slik. For psykopater forstår ikke at de er psykopater. Ingen psykopat spør legen sin om han tror det er noe galt med hodet deres. Hvis noen skulle påstå det, blir de aldeles rasende. Heldigvis hadde ingen frem til nå
kalt henne for en psykopat, for hun var for det meste bare sammen med venner som var lik henne selv. Litt på kant med lov og rett og ikke det minste redd for politiet.
Patrik bodde på andre siden av byen. Også han hadde vokst opp i et hjem med barnevernet
etter seg. Men her var ingen alkohol eller vold, bare mange søsken og lite penger. Sosialklienter tiltrekker seg lett blikket fra barnevernet som derfor ofte blir utskjelt for å blande seg for mye inn i privatlivets fred og river
ned mer enn de bygger opp. Mange har dessuten en mistanke om at barnevernet har en mørk bakside ingen snakker om. Som Mor Teresa i Bombays enorme slumkvarter drev sin forretning med formidling av barn til folk som ikke selv kunne få
og derfor gjerne kjøper for høye summer. Onde tunger sier at hun selger barn til andre også, dersom de betaler bra nok. Det lokale barnevernet handler også om kontroll. Staten vil kontrollere alle, både voksne
og barn og griper sjansen når de har den. Barnevernet er en del av systemet som også omfatter indoktrinering gjennom barnehage og videre skolegang der barn og ungdom ikke skal lære å tenke selv, men bare tenke som læreren. Derfor
vil neten ingen ungdom av i dag klare eksamensoppgver gitt for 25 år siden. Bortsett fra Mia som visste hvor smart hun var.
Hun fikk øye på ham i et kjøpesenter i hans bydel. De var begge inne i en databutikk, hun for å se på en ny telefon og han for å
kjøpe et nytt spill han hadde spart penger til. Hun gjettet at de var jevngamle og sendte ham et lite smil der de sto ved disken og ventet på å bli ekspedert. Patrik var litt mer sjenert, men smilte forsiktig tilbake. Mer skulle ikke til
for å etablere en kontakt som skulle vare i nesten to år. Hun vrikket seg litt nærmere og sa hun måtte skaffe seg en ny telefon fordi den gamle ikke virket som den skulle.
-En ny telefon er dyr, kan du ikke få den reparert?
-Det koster sikkert også penger.
-Skal jeg titte på den for deg, kanskje jeg kan fikse den? Det har jeg gjort før.
-Oj sann, det ville vært supert. Her er den, fiks den du, så skal du få en klem!
Dermed var han på kroken, selv om hele episoden
ikke var utspekulert planlagt, men forløp tilfeldig og naturlig. Mia så likevel straks mulighetene hun nå hadde. Hennes emosjonelle reaksjon løp paralelt med den fysisk naturlig og hun kjente hun ble våt. Han tok telefonen og
gikk litt til siden. Det tok ham ett minutt å se at feilen bare hadde med innstillingen å gjøre og vips - så var den i orden. Han var litt for sjenert til å minne henne om belønningen, men det trengte han ikke, for
snart falt hun om halsen på ham så han ble rød i ansiketet. Dermed utsatte han kjøpet av det nye spillet til en annen dag og hun var ivrig etter å få snakke mer med ham.
-Blir du med på kafeen rundt
hjørnet her og tar en cappuccino?
-Gjerne det, men bare hvis vi betaler hver vår. Jeg vil ikke stå i gjeld til noen. Betaling for reparasjonen har jeg jo fått.
Hun smilte igjen og snart satt de ved et lite bord ved vinduet
og bare så på hverandre med lettere nervøs undring.
Hva heter du? spurte han.
-Mia, svarte hun. Egentlig heter jeg Matilde, men det navnet liker jeg ikke. Jeg hadde en tante de oppkalte meg etter, og hun likte jeg heller ikke.
Og du da?
-Patrik. Og som du hører på dialekten kommer jeg ikke herfra byen. Mine foreldre ble skilt da jeg var liten og mamma giftet seg med en mann herfra, så vi flyttet hit.
De småpratet litt og tiden fløy
av sted som den gjør i slike stunder. Men begge måtte av sted igjen og sa adjø med lengsel i blikket begge to. Hun tenkte på at hun kanskje nå hadde funnet prinsen sin. Han var ikke helt sikker på hva han følte,
bare at noe rørte seg i underlivet. Naturen er slik innrettet at når visse stoffer frigjøres fra visse kjertler i kroppen, så er prosessen ikke til å stoppe. Skaperen av livet har gjort det slik at livet ikke skal dø
ut fordi produksjon av nytt liv blir for kjedelig og uinteressant. Kirkens forbud mot sex før ekteskapet har liten kraft i forhold til naturens egen. Derfor mener mange at forbudet er mer for å holde folk i kirken og medlemstallet oppe, Staten
betaler jo for hvert medlem. To unge som forelsker seg må derfor med andre midler holdes fra hverandre til tiden er moden til å ta imot resultatet av en stormende forelskelse. Veiledning er første steget, dernest praktisk hjelp i form av
anstand, at unge ikke blir værende alene sammen. Men dette fremmedord er for lengst blitt gammeldags etter kvinnenes såkalte frigjøring til å ha sex med hvem de ville og siden bare ta abort. En forfeilet politikk som har bragt
verden inn i problem etter problem som ikke kan løses med samme tankegang som skapte det.
Uansett hvordan dette ender, hadde Mia og Patrik nå funnet hverandre og møttes oftere og oftere på kafeen. Vennekretsen på begge sider ble holdt utenfor, men ante nok at
noe var på gang. Mødrene til de begge forsto også at det var skjedd noe. Særlig ble mor til Mia interessert i hva slags type hun nå var sammen med. Var det virkelig alvor nå. og ikke bare en til med i gjengen hennes? Hun
fant fort ut hvem typen var og sporet hans adresse. Dermed tok det ikke lang stund før hun kom busende inn i huset der mor til Patrik bodde for å inspisere standarden, om den var god nok for hennes datter. Patriks mor ble ikke bare overrasket
der hun sto og laget grøt til hans minste søsken. Hun ble rasende over den frekke måten dama kom inn i huset hennes på. Uten engang å ringe på, bare tok seg inn gjennom døra som en annen fant.
-Vær snill
å gå. Jeg er ikke i form til å ta imot gjester her jeg holder på å mate de minste to.
Hun hadde sett nok og gikk ut og kjørte hjem til seg selv. Snart tok hun datteren for seg og sa at hennes nye flamme kom fra et lurvete hjem uten orden og system.
Mia tok imot beskjeden om å kvitte seg med Patrik, men fulgte ikke ordren. Hun ville først se om hun passet sammen med ham, det vil si om han klarte å tilpasse seg henne. For helt fra starten visste hun at hun måtte ta
styringen, det var bare hennes natur. Som at hennes mor måtte ta styringen over sin mann selv om han ikke likte det og tok igjen. Med slik en legning dukes det for mer problemer, men det skjønte ingen av dem.
Selv den verste psykopat vil vise sin beste side for
å oppnå ting som de er interessert i. For eksempel en ny kjæreste de langsomt vil skaffe seg kontroll over og om nødvendig må straffe hvis de ikke hører etter og gjør som de blir fortalt. En slik utvikling
kan ta tid, og i tilfellet med Mia og Patrik var prosessen allerede i gang. Etter et år med mange hete stunder, begynte tanken på om han hadde andre damer han også lå med. Andre av hennes venner sa de hadde sett
Patrik prate med ei dame på en bussholdeplass. Mer skulle det ikke til før sjalusien våknet til liv.
-Jasså, sa hun en dag. Jeg hører du treffer andre damer.
-Hva i all verden mener du?
-Bare så du vet det, sånt vil jeg ikke ha noe av. Det er meg du skal ligge
med og ingen andre!
Han ble målløs og begynte for første gang å lure på om Mia var den han ville ha likevel. Men han var fanget i hennes nett, en blanding av smiger, forførelse og tvang. Plutselig
forsto han at han var blitt hennes sexslave og kjente seg dårlig.
-Jeg kan si deg på ære og samvittighet, fikk han sagt, at noen annen dame enn deg treffer jeg ikke. Hvis noen har sett meg snakke med andre mennesker
av ditt kjønn, må de ha en stor fantasi om de mener det beviser at jeg også ligger med dem.
-Okay, vi lar det gå for denne gang, svarte hun. Men finner du på noe mer tull, blir jeg ikke nådig kan jeg love deg.
-Greit, svarte Patrik, påtatt ydmykt. Men inni seg synes han det slett ikke var så innmari greit.
Dagene gikk og snart var alt dette glemt, Mia smilte igjen, særlig når hun ville ligge med ham. Og det var ofte, for Patrik hadde skjemt
henne bort og forsto at når hun var kåt og våt, var det bare å gjøre som han ble fortalt. Han fikk henne til å stige opp i skyene, men klarte ikke alltid å få henne til å lande trygt og godt ned på
bakken igjen. Dermed ble det som det pleier, misnøye, sure miner og klagemål. Men det var ikke det verste. Etter hvert ble det grove beskyldninger om alt fra udugelighet til troløshet og svik. Patrik følte seg så ille
til mote at han nå ville ut. Hun var likevel ikke hans drømmekvinne. Fin nok å se på, men kunne også gå ham på nervene. Han syntes det hele var både dumt og vanskelig. Men han hadde nå bestemt seg. En
dag klarte han å si det til henne. Til svar fikk han en blomstervase mot seg han så vidt klarte å dukke unna for og smalt døren hennes igjen bak seg.
Det moderne samlivet mellom mann og kvinne har sporet helt av. Folk flytter bare sammen og etter en tid fra hverandre.
Ingen forlovelse, ingen ekteskapelig avtale og slett ingen papirer. Bare løse forhold som heldigvis i de fleste tilfeller går noenlunde ordnet for seg. Men ikke i Patriks tilfelle. Han kunne blitt skadet av et farlig kvinnemenneske som bare tenkte
på seg selv og ville ha full kontroll på ham som den slaven han langsomt hadde blitt. Men nå var han kvitt henne, trodde han.
Det hadde gått en måneds da telefonen ringte og han så det var Mia..
-Jeg må bare fortelle deg at jeg er gravid.
-Og du vet hvem som er far til barnet, svarte han.
-Selvsagt,
det er jo du.
-Det kan jeg jo ikke være, for ettersom jeg husker, er det ganske lenge siden vi har ligget sammen. Du maste og maste, men jeg orket ikke.
-Da husker du dårlig Patrik. En kvinne vet alltid hvem som er far til barnet
hun bærer.
-Joda, hvis hun da ikke av en eller annen grunn lyver som jeg tror du gjør nå. Flere av dine
kompiser har sagt at de har ligget med deg.
Mia ble sint og la på, men hun hadde rukket å gi beskjeden som sendte gysninger nedover ryggen hans. Mia var altså ikke like ferdig med ham som han var med henne. Han var sikker på
at dette var et påfunn for å hevne seg og ville derfor vente til barnet ble født så de kunne ta en farskapstest.
Åtte måneder senere fikk plutselig Patriks familie og
venner en melding om at Mia hadde født ham en velskapt datter. Overraskelsen var stor, noen ble bestyrtet og andre ble glade, Et barn er tross alt en Guds gave og en rikdom større enn noe annet. Men snart trakk mørke
skyer opp i horisonten. Patrik hadde trodd at deres dramatiske historie nå var ferdig skrevet. Men det var faktisk nå den begynte.
Like overraskende som beskjeden om graviditeten og barnefødselen, var annonsen som var rykket inn i lokalavisen om at Mia og Patrik hadde fått
en datter. Nå visste hele byen om dette og han kunne ikke gjøre noen verdens ting. Folk ville tro henne og ikke ham. Hakk i hæl strømmet flere sms.meldinger inn på alle familiens telefoner. Om at Patrik var far til barnet hennes,
og hadde bare stukket av. En onkel mente å vite litt om familien til Mia og sa at det ikke sto så bra til der i gården og at påstanden om graviditeten kunne være en bløff. Ingen hadde sett noe bilde av henne der
hun viste navlen på en rund mage som mange gravide stolt gjør. Derimot fullt påkledd med kulemage som altså bare kunne være en pute under klærne. Onkelen sms'et tilbake og spurte hvor barnet nå befant seg. Til
svar fikk han at hun og barnet var plassert på nødhjem.
Flere og flere i familien slo ring rundt Patrik og ville hjelpe til fordi de syntes dette luktet som en hundelort under skoen. De ville vite hvilket sykehus barnet var født på og hva jordmoren het. Men
da var Mia taus som en østers. En nybakt mor må gi bryst til babyen hver tredje time døgnet rundt den første tiden, ellers skriker ungen og moren får brystspreng. Mia røpte seg som en dårlig mor ved å si
at hun ikke kunne svare på alle sms'er denne dagen fordi hun hadde deltatt på en stor musikkfestival i byen som viste seg å vare i seks timer frem til midnatt. Stakkars baby, sa de, hvis det da finnes noen baby i det hele tatt.
Mistanken ble ikke mindre til ugler i mosen når
Patriks leilighet ble utsatt for et innbrudd og TV med mere ble stjålet. Kunne Mia virkelig være så frekk å bryte seg gjennom terassedøren når hun forsto at Patrik ikke var hjemme? Han visste ikke om at han hadde noen andre
fiender enn henne, bortsett fra at hun kanskje fikk noen andre til å hjelpe seg. At innbruddet ikke var for vinnings skyld, men snarere et foraktelig hat, skjønte han når han skulle legge seg. For noen hadde tømt hele blæra
si i senga hans! Æsj, tenkte han, dette kan bare Mia ha funnet på og det skal hun få angre.
Det åpenbare hatet mot Patrik kunne bare komme fra ett hold. Men det stoppet ikke der. En annen dag han ikke var hjemme, eller rettere sagt en natt, sto garasjen tett inntil huset
han bodde i fyr og flamme. Brannvesenet hadde nok med å kjøle ned huset og lot den overtente garasjen brenne ned. Hele første side i morgendagens lokalavis handlet om brannen som kunne være påsatt og derfor en fryktelig mordbrann.
Kunne virkelig Mia ha tatt slik en stor sjanse hvor hun risikerte fengsel?
Kripos var snart på åstedet og kom til at det ikke fantes noen naturlig årsak til selvantennelse. Men noen å mistenke hadde de heller ikke før de hadde snakket med eventuelle
vitner. Men dette problem kunne Patrik hjelpe dem med, og håpet at de ville tro på ham. Dermed ble det en omfattende politianmeldelse som gikk på mistanke om mordbrann, innbrudd og tyveri, mistanke om planlagt pengeutpressing ved påstand
om farskap uten bevis for at det fantes et barn. Onkelen hans leverte inn en egen anmeldelse om grov trakassering i form av frekke msm'er til alle i familien. Bare en durkdreven psykopat er villig til å ta slike sjanser og tro det eller ei, mange av
dem er så djevelsk dyktige at de slipper glatt unna. Sånne ting går som en lek for dem og de ser det som et spill de er dyktige nok til å vinne. Men det beste av alt er at de får slik en vidunderlig søt hevn over
dem de hater intenst nok.
Men
så kom dagen da alt begynte å snu seg. Mia hadde ikke bevist at barnet eksisterte. Hun skyldte på barnevernet som hadde tatt barnet fra henne og der har de taushetsplikt. Det tok Patriks familie ikke som god fisk. Det stinket for mye av hat
og hevn, for ikke å snakke om mistanken om at påfunnet om barnet var for å kunne presse Patrik for penger. I mellotiden hadde politiet sortert alle sakene som rettet seg mot en eneste person og innkalte nå partene til avhør.
Først Patrik som møtte opp sammen med sin mor og hennes svigerfar. De la frem saken på en ordnet måte og kunne etter en drøy time forlate politihuset og kjøre hjem. Noe skjelvende, for dette var for dem ikke daglig kost.
Neste til avhør, var den anmeldte mistenkte.
Mia ankom fem minutter for sent i henhold til avtalen og skyldte på parkeringen som tok sin tid. Iført kort skjørt og utringet bluse satte hun seg bekvemt ned i stolen hun ble budt som om hun skulle søke på en jobb.
-Ditt
fulle navn?
-Matilde Karlsen
-Adresse?
-Kirkeveien 23, her i byen.
-Du forstår hvofor du befinner deg her?
-Ja, noen har anmeldt meg for noe jeg ikke har gjort.
-Det får vi se. Alle er uskyldige til det motsatte er
bevist.
-Anmeldelsen gjelder en rekke alorlige forhold.
-Det spiller ingen rolle. Jeg er uskyldig.
Inspektør Moland trakk pusten dypt før han fortsatte. Det var lenge siden han hadde hatt en slik freidig mistenkt i stolen og måtte innrømme for seg selv
at han faktisk likte det. Som en fisk på kroken som spreller til det siste.
-Her foreligger flere til dels frekke meldinger på en rekke telefoner med ditt navn under.
-Disse meldinger må andre ha skrevet.
-Men de er sendt fra
din telefon.
-Det er ikke noe problem for den som kan sånt.
-Okay, så lar vi det ligge inntil videre. Men du har også rykket inn en annonse i avisen med ditt navn knyttet til.
-Det tror jeg noen av mine venner har gjort
som en spøk.
-Denne spøken kan likevel få konsekvenser for deg, for den gjelder også din tidligere samboer som hevder dette ikke stemmer.
-Hva mener du?
-Det er snakk om et barn du nylig har født som ingen visstnok har sett. Hvor befinner dette barnet seg akkurat nå?
-På hemmelig adresse, i et nødhjem.
-Hvorfor hemmelig?
-Fordi far til barnet er ustabil og jeg er redd for at han skal skade meg eller barnet.
-Så du mener at barnefaren kan være en trussel?
-Absolutt.
Han måtte trekke pusten igjen, for han fikk knapt stilt spørsmålet
før svaret kom. Som ferdig innspilt på forhånd. Det var som hun sa nei nei med munnen, og ja ja med resten av kroppen. Han kunne veddet på at denne dama var så skyldig hun kunne bli og likevel sta som ei geit.
-Han var her
til avhør i går og har levert en helt annen historie.
-Det får vel bli hans sak, men han har løyet for meg også.
-Da sier vi oss ferdig med dette også og går videre. Du er mistenkt for å ha stått
bak et innbrudd i leiligheten dere tidligere bodde sammen i. -Hadde du ikke din egen nøkkel?
-Jo, men den har jeg mistet.
Dette ble verre og verre. Han vurderte om han skulle presse henne litt hardere, men valgte å få henne til å si mest mulig i den tro hun kunne slippe unna.
-Så derfor måtte du bryte deg
inn via terassedøren?
-Jeg kan bare si at dette kjenner jeg ikke noe til.
-Noen urinerte i sengen hans. Vi har DNA-bevis.
-Spiller ingen rolle, jeg var ikke der.
-Aha. Noen andre var der i stedet fordi du måtte passe
babyen?
-Jeg trodde ikke politiet kunne være så frekke.
-Du får tåle at vi tester deg litt fordi dette er ingen ubetydelig sak og du er ikke så lite frekk selv.
-Hva er det egentlig dere vil frem til?
-Vi
vil sirkle inn en forbryter som ser ut til å stå bak samtlige lovbrudd i denne anmeldelse og vi kan holde deg her til du sprekker dersom vi tror at du har med dette å gjøre.
-Da vil jeg ha advokat.
-Det må du gjerne på
din egen bekostning, men dette er et avhør vi først skal gjøre oss ferdig med. Siste punkt er en brann i garasjen utenfor huset dere begge bodde. Dette har du selvsagt heller ikke noe å gjøre med?
-Korrekt.
Jeg leste om brannen i avisen. Er vi ferdig nå?
-Ikke ennå. Det ble observert en hvit bil på åstedet like før brannen. Det sies at din mor har en hvit bil. Hvor befant din mor seg den natten brannen brøt ut?
-Det
vet jeg ikke. Du får spørre henne selv.
-Det skal vi nok, men må ta en ting om gangen. Dette er mistanke om mordbrann og vil gjøre deg oppmerksom på at strafferammen for denne type ugjerning er 21 års
fengsel. Du kan gå nå, men jeg kan love deg at vi ikke gir oss før vi har løst denne gåten.
Inspektør Moland klødde seg i hodet etter at Matilde Karlsen hadde gått ut. Maken
til freidig kvinnemenneske, tenkte han. Vred seg glatt unna i første omgang. Kanskje har hun neste gang med seg en advokat som får henne helt av kroken, kanskje ikke. Dette var siste punkt på programmet hans denne dagen og han
så frem til å komme hjem til middag. Klokken var over tre fredag ettermiddag og endelig helg.
TEKST UNDER ARBEID...