EN JULEFORTELLING TIL Å GRÅTE AV

JULENISSEN SIER NOEN ER DØD, MEN DET ER HAN SELVSAGT IKKE ALENE OM

BAK LØGNEN OM JULENISSEN LURER LØGNEN OM SELVE JULEN OG LØGNEN OM AT JESUS ER FØDT PÅ JULENATTEN OG AT DET KANSKJE ER MER SOM FØR VAR HELT SANT OG KORREKT SOM PLUTSELIG IKKE ER DET LENGER


Alle vet at julenissen bor på Nordpolen. At han har hvitt skjegg og en rød drakt, kjører slede og drikker Coca Cola. Lille Jonas hadde gått på søndagsskolen og lært alt dette og mere til. Jesus ble født midt på selveste julenatten og at han fikk gaver av de hellige tre konger fra Østerland. De hadde fulgt den stjernen som mor og far hadde satt på toppen av juletreet og den viste veien for dem. Englene i himmelen hadde sunget noen vakre sanger da Jesus ble født. Det måtte være fint oppe hos Gud der englene var. Men Jonas syntes det var langt å reise og ville helst bli her hvor han var hos mor og far og vennene sine. Nå var det dessuten snart jul igjen og han gledet seg til gavene han visste ville få.

Jonas visste at julenissen hadde kommet ned gjennom pipa i gamle dager da far var liten. Det gjorde han ikke lenger. Nå for tiden kom julenissen inn døra like etter at far hadde gått ut for å kjøpe Aftenposten. Jonas lurte på hvorfor far aldri møtte nissen på fortauet der han hadde gått fra hus til hus for å spørre etter snille barn.

Hvor var det forresten blitt av Rudolf? Alle nisser kjører slede som trekkes av reinsdyr med bjeller rundt halsen. Det var også lenge siden han hadde hørt om alle de små nissene som jobbet i julenissens verksted, der hvor de laget alle gavene. Det var så mange snille barn i verden at nissene måtte jobbe som gale hele året for å rekke å bli ferdige til jul. Akkurat som mor når hun måtte bake alle kakene de skulle spise på julaften sammen med alle gjestene som kom på julebesøk for å drikke kaffe og spise alle kakene mor hadde bakt.

Denne høsten fylte Jonas sju år og hadde akkurat begynt på skolen. Ikke alle i klassen trodde på julenissen, men alle ville gjerne ha julegaver og godteri til jul. Ei jente fra nabolaget hadde skaut på hodet hele tiden akkurat som bestemor og snakket veldig rart. Hun feiret ikke jul, noe Jonas synes var merkelig. Alle må jo feire jul og alle må jo tro på julenissen og Jesus, tenkte han. I et helt år hadde Jonas gått på søndagsskolen sammen med sin kusine som var to år eldre. Hun gikk i tredje klasse nå og var veldig flink, syntes Jonas. Hun var den første som fortalte ham at julenissen ikke fantes, i alle fall ikke nå lenger. Da ble Jonas veldig lei seg, men han sa ikke til noen hva han tenkte på. For innerst inne trodde han faktisk at noen stygge folk hadde drept julenissen akkurat som noen hadde drept Jesus!

Det nærmet seg jul med raske skritt og Jonas både gledet og gruet seg. Kanskje det var sant at julenissen ikke var sånn som han hadde trodd? Det skulle han sannelig finne ut. Og det gjorde han ved å dra nissen i skjegget med en gang han kom inn døra med sekken sin. Dermed fikk Jonas et lite sjokk. Det var jo far som hadde kledd seg ut!
Men hvor var julenissen? Alle lo, men Jonas fikk tårer i øynene og far skjønte at nå skulle han endelig slippe mer av dette tullet som han bare gjorde for Jonas' skyld. Julen var jo en tid man skulle glede seg og ville trøste Jonas med en stor melkesjokolade han dro opp av lommen på den røde frakken. Det var det beste Jonas visste og derfor lyste han opp som selveste julestjernen.

Denne julen gikk likevel sin gang og Jonas fikk sine gaver fra far og mor og onkler og tanter fra fjern og nær. Han glemte nesten hele julenissen der han satt i haugen av kraslende julepapir og silkebånd, men tredje juledag ble han trist igjen. Eller rettere sagt litt alvorlig. For nå ville han løse mysteriet: Noe hadde altså skjedd siden far måtte overta jobben. Men hvor var det blitt av den ekte og gode gamle julenissen?

Han hadde lagt merke til at de fleste lekene han hadde fått var fra en bestemt leketøyfabrikk som het Bimbo. Dermed forsto Jonas plutselig alt sammen! Julenissen hadde i årevis delt ut gaver til barna aldeles gratis, men sjefen på leketøyfabrikken hadde selvsagt myrdet nissen for at han heller skulle kunne selge sine leker til alle de uekte nissene! Og hans egen far var en av dem! Hva i all verden skulle han nå gjøre?  Han måtte øyeblikkelig melde sjefen på leketøyfabrikken til politiet. Men hva skulle det være godt for? Julenissen var jo drept og kunne ikke komme tilbake. Den ekte julenissen var borte for alltid! Jonas begynte å gråte.

Men vent nå litt, tenkte han. Julenissen er altså død og selvsagt kommet til himmelen, for han var jo snill og ikke slem som sjefen på Bimbo. Da ble Jonas litt glad igjen og trodde at julenissen ville komme tilbake en vakker dag, akkurat som Jesus! Julenissen var jo vant til å kjøre med sleden langt oppe på himmelen, så det var nok ikke noe problem. Dermed var årets julefeiring likevel reddet. Både far og mor kunne se at lille Jonas satt mye stille og tenkte. Først var han litt trist. Men nå så de at han gledet seg over julen til tross for at han hadde oppdaget at det bare var far som kom med gavene fordi julenissen ikke kunne komme selv fordi han var død..

Men innen neste år var gått, hadde Jonas lært mye mer om julen og julenissen. Jesus var slett ikke født på julenatten og feiringen deres var et nordeuropeisk påfunn for å markere den mørkeste vinternatten og at solen snudde på himmelen og at det snart ville bli sommer igjen. De hadde ikke juletre ved krybben i Betlehem og de hellige tre konger var hedninger fra det gamle Babylonia. I julen hadde mange barn det fryktelig vondt mens de voksne spiste og drakk mer enn de hadde godt av. Noen stjal gaver i butikkene der sjefene likevel gned seg i hendene og gliste fordi de tjente mange penger uansett.

Jonas ble ennå et år eldre og forsto snart at alt han hadde lært om julen og nissen ikke var sant i det hele tatt. Nissen var ikke drept og befant seg ikke i himmelen. Han var skuffet over at selv mor og far ikke hadde fortalt ham hele sannheten. Men også på søndagsskolen hadde de lært ham noe som var feil. Kanskje det ikke var sant det han hadde lært om Gud og Jesus også? For nå hadde læreren sagt til hele klassen at Gud ikke finnes og at vi stammet fra apekattene. Dette syntes Jonas egentlig var litt morsomt for han syntes at læreren hadde så store ører og snart hadde han glemt at nesten ingenting i verden er helt sant og kanskje ikke denne julefortellingen heller.
 
ROALD DANIELSEN

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Lol | Svar 13.06.2016 19.45

den var lang

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 05:37

Jeg har ledd meg igjennom en hel del . Har brukt natta til det, og lo så jeg vekte gubben 😂

...
06.09 | 00:57

Hei.

Det skal jeg gjøre-

...
05.09 | 22:26

Vær så god, men oppgi kilden

...
05.09 | 15:09

Hei.

Kan jeg bruke en historie i vår lille avis veteran?
Den blir utgitt til ca. 120 pensjonister

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE