ROALDS POETISKE VERS

HELT NEDERST PÅ DENNE SIDEN KAN DU LESE UTVALGTE IRONISKE VERS

BLI MED PÅ EN REISE MED POESIENS LUFTIGE OG SVEVENDE VINGESLAG

  POETISKE VERS 

 


Jeg skriver ikke

Det sies at jeg kun elendig skriver
men dette jeg med altfor ofte driver
Selv jeg også synes dette kun er tøv
nesten som å synge for en døv

Dessuten er det ikke ganske sant
for med en løgn vi nå er blitt så vant 
at pennen på papiret føres
som om det er slik det gjøres 

Nei, skriveblokken er lagt vekk
og likedan er penn og blekk
i disse travle tider hvor det hastes
skal det som skrives heller tastes



Min usynlige venn

Jeg visste det ikke før
men sakte begynte jeg å forstå
at det finnes flere enn oss
der ute et sted
som vil oss vel og står oss bi
i våre tyngste stunder
men også fryder seg
når vi er glade

Jeg visste det ikke før
selv om jeg nok trodde på engler
at jeg hadde en av dem
som min beste venn
Men så skjedde det noe
som gjorde at hele mitt liv
ble totalt forandret:
Jeg fikk se lyset

Jeg visste det ikke før
men fikk plutselig en ny erfaring  
at min himmelske gode venn
også selv hadde en kamp å føre
mot en ond usynlig makt
på sitt eget plan
der oppe i det høye
En gammel strid

Jeg visste det ikke før
at også lille meg kunne trygle
om hjelp i min kamp
mot onde folk 
som nøt å plage meg
Men når jeg dette så forsto
ble meningen med livet
veldig tydelig

Jeg visste det ikke før
at det lille er det veldig store
at svakhet også er styrke
Ikke før min venn slo til
og ga mine fiender 
et kraftig slag
som jeg selvsagt synes 
de fortjente 

Jeg visste det ikke før
men innser nå at også mange andre
har englevenner langt der oppe 
Min er lys og god og sterk 
og vil verne meg
mot slike som de onde 
som ikke ser at deres venner
er demoner

Jeg visste det ikke før
men fatter helheten mye bedre nå
at kampen mot det onde
ikke foregår på jord
men lenger oppe i det høye
mellom Gud og fanden 
mellom deres engler
de gode og onde

Jeg visste det ikke før
at sannheten var ganske enkel 
Akkurat nå, kampen der oppe
pågår for fullt og merkes
av dem som kan se
Gode og onde på jorden samles
for å velge side
liv og død

Jeg visste det ikke før
at sannheten ikke er der de sa den var 
og at Gud måtte gjøres mye større
enn en husgud og kamerat
Men Vårherres engler våker
og verner de gode hjerter
som søker rettferd og glede
og den store fred



Ordets makt

I begynnelsen sies at Ordet var
innen lydens bølger gjennom luften skar
Ordet dengang var av himmelsk slag
Vårherres Ord på jordens første dag

La lys bli til, var de ord som ble sagt
når Skaperen noe ville frem ha brakt
Og lyset ble til i den evige natt
vår sol så god og vår største skatt

Ordets kraft fra benynnelsen visselig var
så sterk at det oss alle som en betar
Men Ordet kunne også englene høre
om hva Vårherre nå skulle til å gjøre

Ordet derfor er en gudegave til oss gitt
dette Ord så vidunderlig og fritt
Som lys i mørke Ordet vennlig mot oss var
fordi det kom ifra vår omtenksomme far

Våre tanker i hodet som bølgende lyd
fra strupe til lyttende øre med fryd 
Et himmelsk mirakel vi lett tar for gitt
i en verden som nå så ille er blitt

For Ordet de fanget og med dette gjorde
noe de tror gjør dem riktig store
Med Ordet de tanker og ånd fanger inn
for å trenge seg inn i vårt dype sinn

Med ord du kan fryde og trøste og glede
men husk at den onde kan være til stede
Bruk da din frihet og velg ord som er gode     
og la fred og glede fylle ditt hode



Den gode fred

 

Den gode og dype fred

En due så vakker og hvit

men som nå ikke finnes noe sted

Noen med freden klusset

og fjernet denne bit for bit 
 duen over dette stusset 

 

Verden så full av ondskap og hat

Hevn og drap er blitt normalt

og hoder legges nå på fat

Mye urett her begås

som ikke blir oss helt fortalt

og som heller ikke kan forstås

 

Vårt vidunderlige fredssymbol

den hvite due, den gode og snille 

har funnet seg en kongestol

og hviler sine trette vinger

Hun sitter så vakkert og stille

og venter på Vårherres finger




Det store rom

Det uendelige rom som uten grenser og vegger er
som ut seg strekker bortenfor alt vi skue kan
der galakser og stjernetåker tråkket opp har sine stier,
Dette grenseløse rom som kanskje også går i ring
som en diger evig sirkel uten stans
Kun en bitte liten del av dette store rom
er fylt med våre stjerner
De blinker, de fødes og dør
Et bitte lite hjørne av det veldige rom har gitt plass
til også vårt univers av planeter hvorav en er oss gitt
Den kalles Jorden og byr på alt vi trenger for å gledes

Kanskje finnes det flere univers i dette veldige rom
Som glitrende juveler i Vårherres gode hånd
der de blinker og glitrer i regnbuens vakre fargede lys
Tusentalls, ja mllioner av andre univers med sine galakser og hoper og tåker av stjerner
Hvordan skal vi ellers fatte evigheten
som vitterlig ingen grense har?
Men hvorfor skal vi tenke på hvor stort og evig dette veldige rom kan være?
Har vi ikke nok med å undres over hvordan det er mulig
at et lite sennepsfrø kan bli et digert tre?





Krigen mot krigen

 

Hvem ønsker vel ei at verden var bedre

enn den som ble gitt våre gamle fedre

Da fattigdommen og uretten var

den tunge bør som de fleste bar

 

Så kom da den nye verden så brått

noe de fleste forlengst har forstått

Da begge de høye tårn til jorden falt

og skrekkslagne skrik hørtes over alt

 

Septemberdagen med all sin gru

vi alle kommer så lett i hu

Vår verden nå ble til et farlig sted

og fjernere bort fra den gode fred

 

Verden ble visstnok på sengen tatt

som vi alle er blitt av dette betatt

Da vi en fiende fikk presentert

som naturligvis måtte bli eliminert

 

Hevnens time var derfor nå kommet

og krigens vold over landene flommet

Da hele verden fikk bivåne slaget

mot den terrorist man hadde oppdaget 

 

Bombene regnet over liten og stor

i landet de sa at bin Laden bor

Da ryddet man fikk på lageret sitt

og plass til nye og større bomber gitt

 

En supermakt alltid en motpart må ha

en fiende farlig og i krigen må dra

Da bomber og våpen på dato går ut 

man må hisse til krig med den røde klut 

 

Krigsindustriens samlebånd selvsagt kan

stoppe opp, men dette man sier går ikke an

Da granater og bomber og miner betyr 

at milliardene inn på kontoen flyr 

    

Det tok nok litt tid før bin Laden ble tatt

og skutt i sin godstol så blodet skvatt 

Da en supermakt fikk ham plaffet ned

og raskt fikk ham senket i havet et sted 

 

Men stopp da opp her et øyeblikk nå

det er noe vi her ikke helt kan forstå

Da tårnene angrepet ble og falt

var det jo mye som ikke ble oss fortalt

 

Kan nå den forklaring vi alle har fått

bero på ting vi ei har forstått?

Da New York, Madrid og London by

ble terrorisert av bomber og fly

 

Slik historiens bøker til alle tider

fylles med løgn og bedrag på alle sider

Da seierherren er den som skriver

om hva fienden deres er og bedriver

 

I ettertid vil derfor mange spørre:

Vil etter dette det bli noe enda større?

Da mange hoder på blokken er lagt

man holder pusten i angst og forakt

 

Vi alle de døde må huske å hedre

men er verden av sånt blitt så mye bedre?

Da terrorens ansikt nesten var glemt

ble lille Oslo av døsen opp skremt

 

For terror er noe man bruker til

å spille et grådig og dødelig skuespill

Da ordets makt ei fungerer lenger

nei da er det terror man trenger!

Ingen vel søker et liv i redsel og frykt
målet som alle vil nå, er å leve trygt
Men når uretten herjer på alle nivå
blir det ofte bråk som man jo kan forstå  
 
Ser man problemet fra motsatt side
vil mange med opprør i sinne gå ut og stride 
og krige mot urettens overmakt
Sin motpart beseire og til taushet brakt
 

Slik krigen mot krigen til stadighet vil
at så mange uskyldige barn setter livet til
Problemet er ei det de fleste tror

men at krigslysten i for mange hjerter bor

 

Finnes det håp da i et hengende snøre?

Halmstrået et at Vårherre noe vil gjøre

Da kan problemet løses på en to tre

den som lever får se

 




Forfatterskap

Mitt hvitmalte forfatterskap
er nok fint å se, men går med tap
Jeg i skapet snart går inn
med visse tanker i mitt sinn
for så å døren bak meg stenge
og blir i skapet ganske lenge

Et slikt forfatterskap er bra
det burde faktisk alle ha
For de fleste noe har å si
ting til andre de vil gi
Det gjelder ikke størst å være
men andre noe godt å lære

Jeg skriver titt så svetten siler
men kvaliteten jeg betviler
Derfor må det rettes
så trykket noe lettes
Men jeg har så mye å fortelle
som jeg lag på lag så av må skrelle

Jeg tror visst jeg er veldig klok
som tør å skrive nok ei bok
og håper på at noen lese vil
alle ord som jeg får til
Men heldigvis jeg også stoppe kan
når det jeg skriver ei går an

Jeg liker å samle på ting og tang
som mange gjør i livets gang
Det ligger i skuffer og skap
men er jo bare noe skrap
Jeg samler også på ord som skrives
med min penn jeg derfor trivess

Slik jeg sitter her og tenker
og prøver å smi verbale lenker
i min lille skrivestue
som ei frodig blåbærtue
der bær blir mange ord og tanker
som i mitt hjerte derfor banker





En dust av rang

Jeg har ikke så veldig mye imot
at en dust av en sprett kommer frem
og kaller meg en grønn idiot
han kan bare til sin mamma dra hjem
Men jeg setter heller ned min fot
når dusten for alvor blir virkelig slem
som en ondskapsfull og farlig despot

For idiotisk kan dusten selv være
der han går og tror han er noe stort
og vil alle ting ha og fortære
men som bare skusles og rotes bort
fordi duster ikke vil la seg belære
Derfor er slike å anse som hundelort
og følgelig blottet for heder og ære

Slik et dustehode jeg så traff en gang
som viste seg være av verste slag
en dust så frekk og av ypperste rang
Men da sannheten endelig kom for en dag
og alle fikk se at alt hang og slang
Så var dette for meg til stort velbehag
at dusten ble redd og la på sprang  




Fri som fuglen


Jeg liker ikke fugler
for eksempel sure ugler
Jeg hater også måker
og andre urokråker
som bare bråker

Og visse undulater
jeg selvsagt også hater
når de til meg prater
og rare papegøyer
med sine ablegøyer

Da vil jeg mer enn gjerne
forsvinne i det fjerne
Som ørn på sine vinger
seg i luften svinger
og mot en stjerne




Jeg vil helst være glad

Fra jeg var en liten gutt
kan jeg huske min glade latter
bedre enn mine tårer
Jeg hadde mye å være glad for
som jeg nesten nå har glemt

Min mor og far holdt sammen
i tykt såvel som i tynt
Vi hadde ikke så mye som andre
men vi klarte oss likevel bra
Derfor var min barndom fin

Men jeg merket jo tidlig
min humoristiske sans
De sier dette er tegn på vett
selv om jeg ikke synes jeg er så klok
For andre er mye klokere

Min glede er ikke bare dyp
den lette glede hører også med
Derfor forteller jeg ofte vitser
og hygger meg storlig
når jeg får andre til å le

Men jeg kan også le av meg selv
Det er det ikke alle som kan
Noen kan ikke engang le
av det som for meg er så morsomt
fordi de synes jeg er en idiot

Det gjør da ingen ting for meg
så lenge jeg har det bra
Og det har jeg da, fordi jeg må le
av alle de rare folk som finnes
som ikke forstår seg på livet




Verden vil bedras

Av siste nytt i dag er verden mer enn full
som ofte i grådige hender blir til glitrende gull
Selv om det meste kun er noe tøv og tull
er det man ser og hører fullt av sorte hull

For det sanne om verden man sjelden får se
da løgn og falske ord fritt får ut seg stadig bre
Som ulvene i fåreklær ofte vil seg kle
vil mordere og drapsmenn ha alle til å le

Krigens sanne ansikt er ikke lett å gripe
at unge menn må danse etter noen andres pipe
og mot sin vilje likevel sitt sverd må slipe
for på sin uniform få sydd inn nok en gyllen stripe

I denne kamp om makten de sitt liv må sette inn
på krigens skitne alter de legge må sitt skinn
og ofre seg for staten som noen har gjort blind
og fullstendig fordervei i både sjel og sinn

Verdens mange vise menn ei ennå har forstått 
at krig er bare dårskap og burde ut på dato gått
Men makt og penger frister mer enn litt og smått
Til denne kampen verden så har mange våpen fått

Den onde sirkel her vi alle kan fornemme
og fred på jord er derfor noe vi kan glemme
da våpensmed og krigsmaskin også hører hjemme
i vår syke verden som vil kvele fredens stemme 

Alle som makt og penger i verden søker
burde lese litt mer i historiens mange bøker
om at slike folk bare er noen suppegjøker
som ikke forstår at fanden med dem spøker

Hvorfor kan vi da ikke med hverandre ærlig være?  
Hvorfor kan vi ei bare gjennom det hele skjære?
Det er nok fordi vi har så vondt for å lære
og ikke vil tape vårt ansikt vår heder og ære

Derfor vil ennå en stund verden videre rulle
og fanden med sine marionetter fortsatt tulle
Med penger og prester og politikk som heller skulle
verden til det gode livet lede, det hele og fulle

La i alle fall meg slippe fri fra verdens bedrag
da ikke engang de kloke og vise kan slå et slag
for det som naturen forteller oss natt og dag:
At vi må gjøre mot alle som er til deres behag

Vårherre fra oven det hele lenge har skuet
og med sin makt han fanden har truet
slik at denne bedrager nå har seg virkelig gruet
til tiden han selv av Vårherre blir underkuet

Når denne storm er over og hver pirat er vekk
da er det ikke mange mann som er igjen på dekk
Men skuta seiler videre og har ei sprunget lekk
for Skipperen bestemmer nå på himmelhavets flekk 




Det beste eg veit

Det beste eg veit
er å vera glad
Lott og skratt - dag og natt
er vel og bra,
det er mykje ein kan flire av
Ein lott er godt, så det er flott
å leva lenge - om det heng saman....
Å le til sist
er også bra, men ikkje alltid best
då stundom denne lotten
gjer deg trist

Det finaste eg veit
er gleda som gjev meg den djupe kjensla
av det gode samvet
eit liv i fred og harmoni
med folk og fe
og alt omkring meg

Det vakraste eg veit
er gleda mi, som veks av hjertens lyst
denne ubeskrivelige lukke
eg kjenner i mitt bryst...
som når eg plukker blomer
og tenkjer på
det vakraste eg veit...
Å gjere nokon annan glad



Bare blåbær

Jeg engang fant ei diger blåbærtue
og følte meg just som onkel Skrue
som veltet seg i pengebingen
mens jeg synes heller blåbær er tingen

Liv og helse og glede i lange baner
mer enn de fleste for tiden aner
For hvem plukker blåbær i skogen lenger
når de heller vil ut og tjene penger?

En sannhet om dette jeg gjerne sier
at verden nå går på ville stier
og tror at Vårherre ei på hadde greie
hva vi trengte for vår glede å pleie

Vi har gått vill og tror vårt arbeid gir
det som oss fra slaveriet befrir
og løser alle våre store problemer
med alle slags tekniske datasystemer  

Ser du ei dette, da blind du kan være
men kanskje du ikke heller vil lære
og meningen med livet fange
så du for fremtiden ikke blir bange

Så ta deg da en tur ut i skog og mark
og tenk deg verden som en park
hvor du med blåbær kan fylle din mage
da er du ei langt fra Edens hage!



Årets gang

 

Førstemann ut er januar

om hvilken vi alle minner har

Snø og kulde og fingre så blå

når sola og varmen har gått i stå

og våren ennå ikke er klar

 

Men februar er jo ikke så lang

og lyset øker nok en gang

Mens kong vinter viser sin makt

vi nyter markens vinterprakt

og lytter til naturens sang

 

Mars er tiden for solens stråler

som snart gir oss mer enn vi tåler

av sol og varme og fine dager

om hvilke få av oss klager

Men som noen om likevel gnåler

 

Men noen velger seg april

som overstrømmer oss med smil

Påskesol og gode minner

som ikke så lett forsvinner

For nå kommer våren med stil

 

Mai er likevel den fineste stund

når bjerk og osp i hver en lund

lar sine mange blader grønne

få oss alle til å skjønne

at sommeren har tatt seg en blund

 

Tiden med juni deretter kommer

og snart blir det endelig sommer

Varme klær i skapet henges

for ingen ting av dette nå trenges

når jordbær fyller våre vommer

 

Juli vi ferierer og henter oss inn

og lader opp både kropp og sinn

Vi bader i sol og i varme og vann

og plukker blåbær i melkespann

i den herligste sommervind

 

Men da er august ikke så langt borte

da vi legge bort må vår sommerskjorte

For selv om sommeren ikke er over

og bjørnen ei ennå i hiet sover

blir på denne tiden dagene korte

 

For da om september ei å snakke

da vi alle må huske frakk og jakke

om vi skal ut en kveld i brisen

og vandre rundt i tåkedisen

Da vi for denne sommer må takke

 

Oktober er tiden for høstens glede

da markens grøde er til stede

Vårherres gode gaver fyller

alle vår matbods mange hyller

og vi trygt inn i vinteren kan trede

 

Men november hører også med

og gjør vel ingen noe særlig fortred

bortsett fra den mørke tiden

som attpåtil blir verre siden

da solen bare synker lenger ned

 

Derfor vi desember nå behøver

nå som denne siste måned mørket kløver

Da solens lys så atter griper makten

som minner om den første skaperakten

og Vårherre moder jord med liv bestøver

 

 




Ta vare på tiden

Dagen i dag er alt hva vi eier
la nå ingen deg lede på farlige veier
Ta vare på tiden i sorg og i seier
og gjør alle ting så godt som du greier

Grip dagen og på denne ta vare
men vokt deg vel for djevelens snare
for fanden vil ei at du skal klare
å nyte livet, men la det fare

For i livet ditt skal mye hende
og på mang en stein du må deerfor vende
før ditt liv til slutt er til ende
og din sjel du tilbake må sende

Så glem da ei dine gode minner
som for så mange i luften forsvinner
men som du om ditt hjerte binder
og derved blir en lykkelig vinner

Dagen i dag er jo livets essens
så ikke din gode gjerning nå begrens
Få dine tanker på rett frekvens
da får hele ditt liv en god konsekvens 

Men dagen i dag er også glede
så la deg alltid av kjærlig godhet lede
og vær for de andre alltid til stede
Da sover du trygt og godt i ditt rede

Meningen med også ditt liv er dette:
At du skal gjøre det evige rette
Gjøre gode og ikke bli trette
av å hjelpe de sultne til å bli mette

Så dagen i dag er jo helt spesiell
fra hanegal til den sene kveld
Ta vare på tiden og føl deg vel
og med dette ha evig lykke og hell




Min indre ild

Jeg kjenner en ild

i mitt indre så dypt

som jeg ikke selv har tent

En ild som brenner av seg selv

og som ikke vil dø

 

Min ild er en drøm

om noe bedre enn det som er

på denne okkuperte jord

av ondskap og hat og krig

som ingen ende har

 

Hvorfor vi hater

og aldeles har glemt å elske

vet bare Vårherre

som ser alt hva vi gjør

mot vår neste

 

Som ilden fortærer

alt som i veien dens kommer

Slik også jeg selv fortæres

av alt det onde

i falskhetens verden

 

Min ild er en bønn

til Vårherre om frelse

at verden helbredes

og blir slik den var tenkt 

helt fra begynnelsen

 

Komme ditt rike

og la din vilje skje

i himmel som på jord

Og ta bort fra jorden de onde

som ikke elsker fred

 

Min ild er et ønske

som jeg føler blir oppfylt

når tiden er inne

og Vårherre står frem

som jordens konge





Helt på grensen


På grensen
min venn
finnes en magisk kraft
som får livet
til å vibrere
som løvet i høstvinden
og mystikken legger seg
som en tåke
av grå ull
over vannet
og fyller de levende
med spenning





Fly forbanna

Når jeg tenker tilbake
på ting som meg har skjedd 
med mitt brød og min kake
som jeg ville bake
Men fikk kjeven nesten ut av ledd
fordi jeg var så redd
når noen skulle smake

Mine bakerverk var bra
og tilnærmet perfekte
var det mange som sa
Men noen mente jeg måtte dra
dit pepperen gror direkte
og slett ikke forfekte
at mine kaker var noe å ha

Av sånt kunne mange blitt lei
og attpåtil litt rød i panna
saken var jo ganske grei
men kritikken svei
Jeg vil ikke akkurat si at jeg banna
men likevel ble fly forbanna
der jeg bare gikk min vei





Under Melkeveien

Under Melkeveiens klare skinn

jeg undres i mitt stille sinn

om hvor lenge dette livet varer

hvis vi på kraften sparer

Ut av tanken brått jeg rives

her jeg sitter og dette skrives

For hele jorden blør og brenner
fordi at noen på den tenner

Men altet i det store rom
vil aldri gå for kraften tom
For jordens har en mektig eier
som kjenner alle smale veier
Derfor må vi alle lite
på dette som vi snart får vite
om vår Skapers plan med oss så stor
med vår vidunderlige jord

På hver en liten grønne flekk
må mye ugress lukes vekk
som ikke er som korn det gode
men bare stoler på sitt eget hode 
Om dette som snart skal finne sted
at det på denne jorden vil blir fred
Da må de onde snart fortelles
at dommen deres nå må felles





 

Mary Celeste 


Mary Celeste for fulle seil

i begge sine stolte master

under himmelens enorme speil

Mot sitt mål hun haster

med folk og last av edelt slag

til hygge og til velbehag

 

En liten storm hun kunne takle

men lasten kunne slite løs

og få seilasen til å vakle

om vinteren når vannet frøs

Det luktet sterkt av deres last

som gjorde at de nå satt fast

 

For tusen tønner fulle var

av ting som farlig kunne være

Om dette stoff man bare tar

og ikke lar seg dette lære

da skuta gå i luften kan

og bringe henne under vann

 

Kapteinen derfor roret grep

fordi han ville redde dem

i livbåten som var på slep

og få dem alle sikkert hjem

Men stormen kom i all sin hast

slik at hele linen brast

 

Marie Celeste drev mot øst

uten livbåten på slep

men ingen hørte deres røst

i vinden sterke som den pep

Havet ubønnhørlig alle tok

som skrevet er i denne bok




Fluens siste akt

Jeg her ved bordet ofte sitter
skriver dikt og rundt meg titter 
Da kommer det en liten flue

og åpenbart hans lille frue
som freidig like foran meg
på kjøkkenbordet parer seg
I brøkdel av sekunder
jeg stirrer på et lite under

Denne amorøse paringsakt
fikk meg ut av tanken brakt
For fluene meg irriterer
når særlig de seg slik formerer
Jeg derfor ville slå et slag
for færre fluer denne dag
Jeg klasket derfor til den ene
den lille frue, jeg skulle mene


Men dermed fikk jeg nok et sjokk
for denne viltre fluepjokk
var overkåt og ville så
på liket av sin frue gå
Han knullet henne nok en gang
helt til det for ham sa pang!
Jeg klasket til den med et smil
for fluen var jo nekrofil




Dine drømmer


Du drømmer om sol og varme
men tvinges ut i snøstormens kav
Må Vårherre seg over deg forbarme
når du stikke vil ut på det åpne hav 

Du drømmer om å spise og drikke
i sydens sol men på skyggesiden
men penger til dette har du ikke
så da blir du her det meste av tiden

Du drømmer om spanske strender
om Mallorca og skjønne Ibiza
Men tror vel ikke at dette hender
så bli heller hjemme og ta deg en pizza

 

 

 

Ta heller toget

Når det regner på tvers

Og stormvinden hyler

fra alle kanter

Og hagl så store som poteter

drønner ned på biltaket

Og lynet blinker i ett sett

og torden skraller…

 

Når køen blir for lang

og bensinprisen for høy

og stadig slår nye rekorder

Når avgifter, forsikring

og reparasjoner

Når du får bøter for alt

og ikke finner parkeringsplass…

 

Når du ikke selv kan fikse

selv den minst ting

på bilen når den streiker

ute på landeveien

Når vannet koker

og luften går ut

av dekkene og av deg selv…

 

Når oljen minker i brønnene

og må rasjoneres ut

til de rikeste av oss

som har råd til å betale

det mafiaen forlanger

Når biobrensel lukter dass

Og rapsen ikke rekker til…

 

Når vær og klima roper ut

at nå er noe blitt veldig galt

Når tingene endres så radikalt

at du tvinges til å tenke deg om

Når blomsten og bien

Ikke lenger finner sammen

Fordi vi har forgiftet alt…

 

Da må du sette bilen vekk

og heller ta bena fatt

men skal du lenger enn du vil gå

skal du ikke fortvile

For i dette landet har vi NSB

som heldigvis ikke rakk

å legge ned seg selv for godt





La meg leve nå

Hvor lenge jeg lever, vet bare Vårherre
mere kan jeg ikke fatte, dessverre
Men jeg vet at jeg levde i går
som nå bare er et minne
og i nuet, så vidt jeg forstår
Men i morgen kan jeg jo lett forsvinne

Så hjelp meg å skjønne hva tiden er
et problem som gir meg litt besvær
Hvor jeg er på tidens strøm
når i morgen i dag blir i går
Det hele virker jo som en drøm
men at dagene våre er en gave vi får

Å leve i nuet er nok det beste man kan
noe annet går jo slett ikke an
For i går du nå er forbi
og i morgen er ikke her
Dagen og nuet gjør meg derfor fri
til å glede og fryde meg nå som det skjer

For tiden kan måles, men ikke spares
som penger og med renter bevares
Tiden er som å gå på en sti
der tingene skjer en etter en
det vokser frem i det fri
som treets skudd blir en vakker gren

Vi fødes, vi eldes og dør nok til slutt
siden starten på alt og uavbrutt
Men Vårherre ga oss litt tid
som vi høyt må skatte
og gjøre oss med allting flid
Selv om vi ikke tiden så godt kan fatte






En bønn om fred

Jeg ber så ofte min aftenbønn
om fred og mange lykkelige år
Vårherre gir oss sol og regn
og mange andre tegn
på at den som til ham ber, også får
og derved mottar bønnens lønn

Men fred og glede sjelden kommer
til vårt bedrøvelige jorderike
fordi vi ikke riktig leter
etter freden som det heter
Men heller lar det rette fra oss vike
både høst og vinter, vår og sommer

Vårherre sitter på sin høye trone
og titter ned på hans mange små
om de følger livets vei
eller om de har gått lei
slik at deres liv helt har gått i stå
i kampen for å vinne livets krone

Vold og urett er vårt eget frie valg
verden slik er blitt et farlig sted
Den onde vi oss underkaster
Vårherre vi for det belaster
og krever at han kommer med sin fred
som om Vårherre driver kjøp og salg

Selv om bønnens makt er veldig stor
og Vårherre gjerne hjelpe alle vil
må vi freden stadig søke
og med gleden ikke spøke
Vi må ville dette og får det også til
fordi vi søker fred og glede på vår jord




  

For fatter og for mutter

Henrik Ibsen er forfatter
men da han fikk sin lille datter
som sydde klær til sine katter
holdt mannen på å dø av latter

Men Ibsen fikk jo også gutter
som med å tøyse aldri slutter
når de på sin tommel sutter
under serken til sin mutter

Om dette var en fugl som pep
jeg derfor straks til pennen grep
som hang om halsen i et rep
og skapte disse linjer helt på slep


Roald Danielsen
   

 


DEN GAMLE NEDLAGTE BUTIKKEN ETTER KJØPMANN JOHN THALBERG

NEDENFOR FØLGER NOEN IRONISKE OG SATIRISKE VERS FRA VÅR TID SOM BESTYRER AV KORNSJØ KUNSTFORENING OG GALLER THALBERG

IRONI  SOM  POESI


Et gudsforlatt sted der folk holder kjeft og passer sine egne saker

En høstkveld vi gjennom et lite sted
kjørte en tur for å komme til Ed
Et sted på grensen så tomt og så øde
for noen var flyttet og noen var døde

Men her går det vel ikke an å bo
sa min kone til meg da vi gjennom dro
Et sted som så mange ifra hadde dratt
da tog og stasjon totalt ble forlatt 

Men akkurat her skulle vi slå oss ned
og tenkte vel ei på noe annet enn fred
I sju fulle år vi dog med en mann fikk gjøre
som kun ville bråke og rote og røre

Da begeret snart til randen ble full
av en bråkmakers krangel og sinnsyke tull
vi pakket vårt gods og av sted forsvant
slik at løgneren sa til de andre han vant

Men en finger jeg ei trengte siden å røre
da mannen på glattisen ut kom å kjøre
Han ble tatt av kommunen og satt i klemme
der slike som han absolutt hører hjemme

Han raste en stund og svor hevn over dem
som nå ville ha ham til helvete hjem
En bombe han truet kommunen sin med
men så ble "evis" hans nettsted lagt ned

Men det var jo ei kun dette som hendte
for hele hans hell og lykke nå vendte
Hans beryktede barnegård også forsvant
og deretter så man at låven brant

En syklende kar så man dro vekk derfra
som noe med dette å gjøre kan ha
Men siden man ingen forklaring har fått
ut over det som de fleste nok selv har forstått

En ting er sikkert og ganske så visst
og det er at syndere alltid vil fanges til sist
I mellomtiden han med sin last må leve
og med psykiske smerter lenge må streve

Jeg gledet meg litt da jeg nyheten fikk
men snart kom i hjertet et smertelig stikk
Hva kunne jeg gjort for noen i åndelig nød
fremfor å ønske at han bare var død?

Jeg minnes en gang at jeg pennen min trev
ned jeg meg satt og skrev et vennlig brev
Til hans kone jeg sa at han legen må spørre 
om han ganske sikkert hadde sitt på det tørre

En lege med innsikt i mannens problem
ville straks ha forstått at han var litt ekstrem
Han kunne ham hjulpet med god terapi
og piller mot stress og psykiatri

Som takk for mitt gode og velmente råd
fikk jeg kjenne hans sanne og djevelske dåd
Han trakk meg for retten og påsto seg krenket
for dette han meg ville ha i fengsel og lenket

Men mannen var velkjent av retten fra før
på mange han klaget, men ble sendt ut på dør
Men denne gang lot man løgneren vinne
for da ville mannen fra retten forsvinne

For en løgner som ham tar ei nei for et svar
om han ei fikk sin vilje, var han alltid klar
til å pine og plage sitt offer på mesterlig vis
med åndelig terror og sitt bredeste glis

Jeg undret meg stort da bygdefolk sa
at jeg med en slik mann kunne jobbe så bra
For sammen vi kunne bygda vår bygge
til alle sammens store glede og hygge

Dermed ble jeg den som på bakbein satt
mens min motparts synder straks ble forlatt
Han som en vinner og jeg som problem
Slik ble bygdas egen samvittighet ren

Jeg derfor nå er så uendelig glad og fri
fordi jeg Kornsjø forlot og lot mannen bli
hos sine egne venner som av ham seg tok
mens jeg sitter her og skriver en bok 

ROALD DANIELSEN   


Fasaden som brast
 


Jeg møtte en gang en farlig despot
som alt og alle ville kontrollere
Men som egentlig var en stor idiot
og derfor fikk meg til å protestere

Slik tåler dog ikke en kverulant
og derfor meg i en snedig felle lokket
og gjorde meg til en arrestant
Men selv var han jo fullstendig forstokket 

For mine synder jeg fikk min straff
mens han ble en seirende herre
Til slutt ble hans selv temmelig paff
og selv bragt for retten inn dessverre

Han hadde selv et synderegister
men trodde han var en mektig patron
Dog blir det jo slik når fasaden brister
at alle får se at man er en kujon

Han unngikk så vidt i buret å havne
man ga ham i stedet en klekkelig bot
Denne lekse dog ham neppe vil gavne
for som sagt, han er jo en stor idiot

Snart atter han er vel på blanke skinner
og kjører sitt tog på samme slags vis
til alt han representerer forsvinner
og fangene under hans makt befris

ROALD DANIELSEN



Venner og fiender

Jeg mange uvenner har, bevare meg vel
for jeg står da for det jeg mener og vil
og derfor jeg ikke kun tror på lykke og hell
når noe jeg tenker at jeg nå skal få til

Når man meninger har og står på sin rett
til å rope det ut på torget så klart
Da man fiender og uvenner også får lett
men sin rett til å tale blir fortsatt bevart

En uvenn som drittsekk seg viser å være
så lite for meg er å bry seg om
Han har så uendelig lite meg å lære
Jeg lar ham bare frese til tanken er tom

Men bevares, jeg selvsagt også venner har
i hopetall om jeg dette selv får si
Men disse jeg ei som en selvfølge tar
og derfor de hos meg visst gjerne vil bli

ROALD DANIELSEN



Trist men ikke bitter


Mine år på grensen meg minner ga
og lærdom jeg der fikk om folk og om fe
om fusk og fanteri jeg klart sa i fra
at juks og bedrag skal da her ikke skje

Den lure reven jeg kjempet imot
fikk snudd alt på hodet som alle så trodde
fordi de var redde for denne despot
i bygda jeg derfor så lenge ei bodde

Jeg skrevet har så mye om denne saken
at mange tror jeg er så veldig bitter
riktignok jeg fikk juling på baken
men ikke mer enn at jeg behagelig sitter

Nei bitter har jeg nok aldri vært
for min tapte kamp mot en psykopat
i stedet har jeg faktisk noe meg viktig lært
at man med fordel kan legge seg flat

Jeg heller ikke vil hevngjerrig bli
og voldelig gå mot en mann som er sjuk
når vi ses, går jeg bare rolig forbi
som for meg er alminnelig skikk og bruk

Her jeg nå sitter og skriver ennå et dikt
om vanvidd og urett og løgn og bedrag
skulle jeg virkelig heller ha likt
at vi alle var samlet til et hyggelig lag

ROALD DANIELSEN


Radio Karelen
 

Han fikk en ide så uendelig stor 
men som måtte gro i fremmed jord 
For en radiostasjon i skogen svart
i Russland der han dro til snart
for å tjene seg en ekstra slant 
men måtte gjøre seg til fant

Marienlyst var rett adresse
for hans nye ide og interesse
og en gammel radiobil med alt
som trengtes til noe kollossalt
En radio for stakkars fattige folk
som trengte sårt en dyktig tolk

Med radiobilen trygt i havn
var penger nå hans store savn
Snart søknaden til Oslo gikk
Departementet denne hurtig fikk
og syntes dette var en fin ide
som snart nå skulle til å skje

Men heldigvis var folk på vakt
som slo alarm og fikk det sagt
at radiomannen ikke var
et godt papir og ikke klar
til slikt et stort prosjekt å kjøre
og ei må ha med ham å gjøre

Da ramlet mannens hus i grus
og livet hans i sus og dus
ble knust da Putins folk sa nei
til denne frekke radioblei
De varslet Norges pengebinge 
som kjente bjellene i nakken ringe 

Dermed han penger og ære mistet
Han rundt alle hadde listet
Med spillet tapt og bil forlatt
tok radiomannen sin frakk og hatt
og lot det hele til skogen gå
som han pleide når ting gikk i stå

Han mente dette burde glemmes
selv om mannen aldri skjemmes
Han truet dem som noe visste
til å holde sin munn om dette siste
Men så kom noen modig frem
og lot bildene ses i de tusen hjem

En radiobil med gammelt skrot
fra vegg til vegg med bare rot 
som trolig godt forsikret ble
slik at hva som helst nå kunne skje
Så låven nå var bilens hjem
men den brant ned og alt kom frem

Hvem var det som stikken tente?
En som bare ikke kunne vente
på at lynet ned i låven skulle slå
og de andre dette spill forstå?
Fristelsen nå ble vel litt for stor
det er iallfall hva mange tror

Dermed det hele i røyk gikk opp
for denne hyperaktive edderkopp
Hva som skjer i bygda nå
er at alt for mannen er gått i stå
som det ganske ofte ellers pleier 
fordi han spillet ikke greier

ROALD DANIELSEN
 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Dr. Sambola | Svar 22.03.2014 11.02

faktisk den mektigste spell caster noen gang har opplevd i livet . Legger denne til Forum i tilfelle det er noen som har lignende problem og fortsatt leter ette

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 05:37

Jeg har ledd meg igjennom en hel del . Har brukt natta til det, og lo så jeg vekte gubben 😂

...
06.09 | 00:57

Hei.

Det skal jeg gjøre-

...
05.09 | 22:26

Vær så god, men oppgi kilden

...
05.09 | 15:09

Hei.

Kan jeg bruke en historie i vår lille avis veteran?
Den blir utgitt til ca. 120 pensjonister

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE