KRIGEN MOT GUD

FINNES EN GUD Å KRIGE MOT? HVIS HAN FINNES, HVEM TØR DA FØRE KRIG MOT HAM OG HVORDAN? HVIS GUD IKKE FINNES, HVORFOR ER DET DA SÅ MANGE SOM AGGRESSIVT BEKJEMPER TANKEN PÅ HANS EKSISTENS?

 

KRIGEN MOT GUD

 

AV ROALD DANIELSEN

 

 

 

01. KUNNSKAPENS MAKT

02. FINNES EN GUD Å FØRE KRIG MOT?

03. VEIEN BORT FRA – OG TILBAKE TIL GUD

04. DEN VITENSKAPELIGE METODE

05. EN SLANGE I PARADISET

06. RELIGIONENS MYSTISKE MAKT 

07. POLITISK MANIPULASJON

08. PENGENES SVIK OG BEDRAG

09. VITENSKAPELIG FANTASI

10. TIL HELVETE MED ILLUSJONENE

11. GUDS FINGER

12. DET HELLIGE BERG

13. KRIGERE PÅ VIKENDE FRONT

14. DEN NYE BEGYNNELSEN

 

 

 

 

INNLEDNING

 

Bare idioter benekter at verden er i fare. Den berømte britiske astronomen og matematikeren Stephen Hawking har spådd at dersom vi ikke snart befolker en annen klode i universet, vil mennesket som art snart forsvinne for godt. Klimaproblemene er kun toppen av isfjellet, men mange andre problemer står i kø og kan skade oss betydelig. Meningen med livet er ikke å ødelegge jorden, men å forvalte kloden på en god måte, slik at den blomstrer og fryder seg til glede for alle. Ettersom menneskeheten åpenbart foretrekker å plyndre jorden med største selvbestemte rettighet, er det virkelig på sin plass å undersøke om vi på noen måte kan holdes ansvarlig for våre voldelige og kriminelle handlinger mot den vakreste og mest unike planet i universet. Vår innbitte kollektive uvilje mot å behandle jorden slik den åpenbart selv foretrekker, er intet mindre enn en krigshandling mot naturen og derved faktisk mot Gud. Men spørsmålet blir selvfølgelig da om Gud virkelig eksisterer og kan forsvare seg, for ikke å si slå tilbake.

 

Problemene med klimaet er kanskje vår egen skyld, uten at det er helt sikkert. Vi har imidlertid skapt mange andre problemer som er nesten like ille som klima og vær. Nobelpristageren Albert Einstein sa at ”man kan ikke løse problemer med det samme slags tenkesett som skapte dem”. Våre problemer kan vi derfor ikke så lett løse selv, om vi skal tro hva denne kloke mannen har sagt. Men hvordan skal vi da få løst våre problemer?

 

Jeg kommer til å trekke frem fire viktige områder i livet som har hatt stor betydning for det punkt vi nå er kommet frem til i historien: Religion, politikk, penger og vitenskap. Det er faktisk på disse tunge søylene vår sivilisasjon er blitt bygget. I tur og orden har vi hatt tillit til at disse mektige krefter skal gjøre oss lykkelige. Men til slutt har vi mistet troen på dem og når dette går opp for tilstrekkelig mange av oss, venter frustrasjon og kaos uten sidestykke.


Enten har vi blitt til av oss selv ved en tilfeldighet og gradvis utvikling, eller er vi skapt av en kraft som befinner seg langt over oss som de fleste kaller Gud. Enten er vi alene i universet, eller så finnes noen der ute et sted som kanskje holder øye med oss. Begge deler kan være like skremmende. Er du sikker på at du virkelig tør lese denne boken?

 

 

 

 

 

KAPITEL EN – KUNNSKAPENS MAKT

 

I over hundre år har hele verdens oppmerksomhet vært rettet mot Skandinavia hvert år den 10. desember. Dette er dødsdagen for vitenskapsmannen Alfred Nobel som ble Europas rikeste mann på sitt patent han kalte ”dynamitt”. Denne oppfinnelsen har innbrakt så mye penger at rentene hvert år beløper seg til mange millioner svenske kroner. Disse rentene utgjør nobelprisene. På denne dagen deles det ut en rekke prestisjetunge utmerkelser, for fremragende arbeid og resultater innen fagområdene fysikk, kjemi, fysiologi, medisin og litteratur, samt arbeid for fred og i tillegg en pris av litt nyere dato, nobelprisen i økonomi.

 

Da prisutdelingen startet i år 1901 etter ønske av Alfred Nobel selv ifølge hans testamente, var Norge i union med Sverige. Kong Oscar II mente at ved å la Norge foreta utdelingen av Fredsprisen i Oslo, ville dette i seg selv legge en demper på krigslysten som den gang var til å ta og føle på i forbindelse med det norske ønsket om løsrivelse fra unionen. De andre prisene skulle deles ut i Stockholm. Kongen demonstrerte sin mening da han i 1905 lot Norge skille seg fredelig fra unionen, for han sa: ”svensker og nordmenn er brødre og skal ikke krige.”

 

-Deres kongelige høyhet, Deres eksellenser, Mine damer og herrer. Slik åpner hver fredsprismottaker sin takketale etter en gigantisk og eksklusiv middag som kan vare i fire timer. Til bords sitter ofte mer enn tusen representanter for samfunnets mest celebre klasser, kongehuset, kirken, museene, skolene, bankene og forretningslivet herunder industrien og så videre. Deltakerne får på forhånd beskjed om at de ikke må spise og drikke, men derimot gå på do like før middagen, noe man godt kan forstå. Menyen er på forhånd hemmelig, og består alltid av ypperste fagmessige kvalitet og kreativitet. Kokkene og servitørene hentes blant toppene og spesialtrenes i lang tid før den store dagen. Arrangementet foregår både i Oslo og Stockholm og er spekket med førsteklasses underholdning, musikk og dans. Kun de aller mest snobbete og prominente våger å takke nei til en slik invitasjon. Det er ikke ofte sånt forekommer, men det har da skjedd.

 

Alfred Nobel ble født i Stockholm 21. oktober 1833. Som 8-åring flyttet han over Østersjøen til Russland sammen med familien hvor faren etablerte et mekanisk verksted. Alfred viste tidlig interesse for fysikk og kjemi og skaffet seg med tiden mer og mer kunnskap innen naturvitenskap, samt litteratur og filosofi. Han studerte på egen hånd og tok aldri noen eksamen ved noe universitet eller høyskole. Tretti år gammel dro han tilbake til Sverige for å begynne som kjemiker ved et verksted i Stockholm. Her arbeidet han med sprengstoffet nitroglycerin etter italieneren Sobreros oppskrift og videreutviklet dette med tanke på industriell produksjon. I 1864 startet han serieproduksjon av sitt eget patent på stoffet, som han kalte dynamitt. Kort etter kom det i gang fabrikker over hele Europa og i Amerika. Oppfinnelsen kom til å få enorm betydning for den veldige anleggsvirksomhet som allerede var i gang med industrien generelt samt jernbaneutbyggingen verden over.

 

Alfred Nobel var en aktiv forsker og hadde i alt 355 forskjellige patenter. Ikke alle var levedyktige og førte til noe særlig, mens andre var meget verdifulle og lønnsomme. Han eksperimenterte mye med syntetiske stoffer, noe som fabrikker over hele verden var interessert i, hvilket gjorde ham til en av Europas rikeste menn. Han hadde sterke sosiale meninger og var motstander av mye av det som var datidens syn på slike problemer. Han hadde selv en svak helse og døde i den italienske blomsterbyen San Remo, bare 63 år gammel den 10. desember 1896. Året etter ble det kjent at han hadde testamentert mesteparten av sin enorme formue til et fond, hvis renteinntekter skulle deles ut som årlige priser til personer som hadde gjort menneskeheten stor nytte. Dette førte altså til Nobelprisen, som ble vedtatt den 29. juni 1900.

 

En annen vitenskapsmann de fleste vet navnet på, Albert Einstein, fikk Nobelprisen i fysikk allerede i 1921. Den beskjedne litte Albert var det ingen som da kunne gjette skulle bli en av verdens mest kjente vitenskapsmenn. Men interessen for matematikk, fysikk og kjemi ble vekket tidlig og dermed var banen fastlagt. Hans relativitetsteori er verdenskjent og få er i stand til å argumentere imot denne læren som doseres den dag i dag.

 

Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i den tyske byen Ulm, da Alfred Nobel var godt voksen og 46 år. Familien Einstein var jøder og flyttet til Mûnchen da Albert ennå var liten der faren drev en liten elektrokjemisk fabrikk. Familien var svært interessert i musikk. Men Albert viste ingen tegn på noen geniale evner, snarere motsatt, for det gikk lang tid før han kunne snakke og virket heller kjedelig som liten gutt. Men da han var 10 år begynte han på Luitpold gymnas i Mûnchen og fikk etter hvert stor interesse for matematikk. Et par år senere var han lidenskapelig opptatt med å lese naturvitenskapelige bøker.

 

Da Alfred Nobel døde i 1896 oppdaget Albert Einstein for alvor sine interesser for teoretisk fysikk. Som Alfred Nobel var også Albert Einstein for det meste selvlært innen dette fagområde. Han giftet seg med Mileva og fikk to sønner. Familien ble forsørget av hans lusne lønn som lærer på en vanlig skole. Men kort etter ble han teknisk ekspert ved det sveitsiske patentkontor. Så ble han skilt, men gift igjen og da med Elsa. Etter at hun døde, tok hans egen søster, Maja, seg av ham.

 

En av hans første og grunnleggende avhandlinger ble utgitt i 1905 og handlet om den molekylære kinetiske varmeteori. Samme år kom hans avhandling om lysets egenskaper. Dette la grunnlaget for det som skulle bli den spesielle relativitetsteorien. Dette er gresk for de fleste, men går enkelt sagt ut på at tiden ser ut til å gå saktere om man befinner seg på noe som beveger seg med lysets hastighet og at ikke noe kan bevege seg hurtigere enn lyset. Albert Einstein oppdaget også at materie kan bli omgjort til energi og skapte den verdenskjente matematiske formelen E-mc2. Denne kraften fra en spesifikk masse utgjør energien i en atombombe.

 

Pengene han fikk i og med Nobelprisen i 1921 ga han til sin fraskilte kone. Prisen fikk han for den kvanteteoretiske utformingen av loven om den fotoelektriske effekt. Men i tillegg til å være fysiker var han også glad i musikk og spilte fiolin meget bra. Han var også glad i å seile. Etter at Adolf Hitler kom til makten i 1933, forlot han Tyskland fordi han fryktet for livet sitt som jøde. Han kom seg til Belgia der han med en privat yacht seilte til England og derfra kom seg til USA. Ved begynnelsen av 2. verdenskrig støttet Albert Einstein det amerikanske atombombeprosjektet, men etter at han så virkningene i Hiroshima og Nagasaki, var han en av de fremste talsmenn for at atombomben aldri skulle vært brukt. Albert Einstein var en mann fylt av vennlighet og godhet, men også mye humor og var alt annet enn innbilsk og selvopptatt.  Han døde i USA i en alder av 76 år i 1955. Han etterlot seg et vitenskapelig arbeid som bare få kunne sidestilles med.

 

Etter disse to store kjempene innen vitenskapen, er faget blitt et enormt arbeidsområde som i dag opptar millioner av forskere. For vitenskapens arbeid anses ikke som avsluttet. Tvert imot, det later heller til at det så vidt har begynt. Men aller først i begynnerfasen, for rundt to tusen fem hundre år siden, var det ikke vitenskapsfolk slik vi kjenner dem som sto frem i lyset, men deres foregangsmenn filosofene, tenkerne, som befattet seg like mye med fysikk og kjemi som med fantasi og spekulasjon omkring livets merkverdigheter. Fra den tid har det vært en veldig utvikling, men mange av ideene disse gamle filosofene fant frem til, lever fortsatt i beste velgående.

 

Sir Isaac Newton ble født 4. januar 1643 i Woolsthorpe i England. Hvis noen skulle bli ansett som større enn Einstein, så måtte det vel være denne mannen. Han var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner og naturfilosof. Hans hovedverk Principia kom ut i 1687 da han var 44 år. Her la han grunnlaget for den klassiske matematikken. Basert på Kepplers lover om planetenes bevegelser, påviste han at bevegelsen til objekter på jorden fulgte samme lover som bevegelser av objekter i himmelrommet. Newton gjorde også betydelige oppdagelser innen matematikk og regnes som en av grunnleggerne til det verket som kalles kalkulus eller matematisk analyse.

 

Fra han var 12 år gikk han på The Kings School i Grantham. Han var bondesønn og moren tok ham etter tre år ut av skolen for å jobbe på gården. Dette gikk ikke så bra og det sies at han satt fyr på låven under et eksperiment. Skolens rektor fikk overtalt moren til å la sønnen fortsette skolegangen. Som 18-åring fullførte han med de beste karakterer. Året etter begynte han å studere på Trinity College ved Universitetet i Cambridge. På den tiden var skolene preget av teoriene til Aristoteles, men Newton likte bedre mer moderne filosofer som for eksempel Descartes. En av skolens professorer, Isaac Barrow, oppdaget snart hvilket geni han hadde fått som student. Newton var den som oppdaget at hvitt lys inneholder alle verdens farger og han utviklet en helt ny type teleskoper.

 

I 1669 ble Newton selv professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, bare 26 år gammel. På den tiden måtte alle lærere ved Cambridge og Oxford også være utdannede og ordinerte prester. Men til den stillingen Newton fikk, ble det ikke knyttet noe krav til dette eller det å være aktiv innen kirken, en beslutning som ble tatt av kong Karl II. Sir Isaac Newton var en virkelig tungvekter innen den tidlige moderne vitenskap. Kraftenheten ”Newton” er oppkalt til ære for hans betydelige bidrag til verdens vitenskapelige kunnskapsbase. Men la oss nå gå en langt steg tilbake i tiden og til antikkens Hellas eller Grekenland.

 

De såkalte ”Tre Store” var Sokrates som den første, med Platon hakk i hæl og deretter Aristoteles. Deres lære var en blanding av naturfilosofi, etikk og politikk. Kanskje som et svar på de dominerende prestene innen de mange religiøse retninger som også den gang fantes. Prestene bestemte nesten alt, men hadde dårlige eller ufullstendige forklaringer på de eksistensielle spørsmål. Dermed var det fritt fram for tenkerne som litt etter litt overtok banen. Men filosofene og den gryende vitenskapen overtok ikke makten der og da. Som en maktfaktor kom imidlertid vitenskapen tydelig frem, men da på et langt senere tidspunkt. Men akkurat nå var det andre krefter som ville styre og det politiske livet tok til. Først med voldelige tyranner og flere andre slags brutale eneherskere, deretter med rådgivere og folkestyre som i dag kalles demokrati. Tett etter utviklingen av det man kaller politikk, som betyr ”livet i byen” vokste også en annen makt frem, nemlig pengemakten eller det kommersielle system. Men la oss nå ta et raskt tilbakeblikk på disse ”Tre Store” og deres bidrag til verdens utvikling.

 

Sokrates

Sokrates levde fra år 470 til 399 før Kristus. Som syttiåring ble han tiltalt for å ha forledet ungdommen og dessuten drevet med blasfemi og gudløshet ved sine avvikende synspunkter om livet og samfunnet. Rettergangen og henrettelsen langt senere er noe av det Sokrates er mest kjent for, ved siden av å være den første av de tre store gamle filosofer i antikkens Hellas. Han kunne lett ha unngått begge hendelser, men mente selv at dette var nødvendig, hvoretter han tømte giftbegeret og sovnet inn. Fra hans forsvarstale heter det blant annet: "Men det som jeg alt har sagt, at jeg er blitt lagt for hat av mange, vet dere godt er sant. Og det er dette hat som vil felle meg dersom jeg blir dømt skyldig, ikke av mine anklagere, men av mengdens hatefulle fordommer. Slike fordommer har før felt mang en hedersmann, og vil nok gjøre det også i framtiden. Det er ingen fare for at jeg blir den siste!

 

Platon

Platon levde fra år 428 til 348 før Kristus og en stund samtidig med Sokrates og var sterkt påvirket av ham. Han utarbeidet et filosofisk system med sine teorier innen fem hovedgrener. Han grunnla en skole som ble kalt for Akademiet i 388 f.Kr. Med den berømte dialogen "Staten", forsøker han å beskrive forskjellen på fantasi og virkelighet. Han forklarer også at det er forskjell på folk, som også har forskjellige oppgaver her i livet. Han har synspunkter på etikk, politikk og estetikk, og mange av hans ideer lever fortsatt den dag i dag. Han la vekt på det gode, det fornuftige og det vakre.

 

Aristoteles

Aristoteles levde fra år 384 til 322 før Kristus. I sin ungdom studerte han filosofi ved Akademiet, skolen som Platon startet. Kong Filip av Makedonia ba Aristoteles om å ta seg av oppdragelsen av hans lille viltre sønn Alexander, som senere ble kjent som "den store". Hans interesse for metafysikk var åpenbar. Livet ble delt inn i deler som planter, dyr og mennesker som kronen på verket og som hadde evnen til å tenke fornuftig og rasjonelt. Nederst på stigen var de livløse tingene som stein, jord og vann. Naturvitenskap ble derfor også en av hans store interesser. Som logikk, etikk, politikk og estetikk også var det. Han formulerte regler som helt fra hans tid er fulgt av kunstnere og vitenskapsmenn.

 

Men lenge før disse såkalte ”tre store filosofer”, er det et par andre som også har utmerket seg. Thales fra Mile som levde omkring 585 før Kristus og Pytagoras fra år 580 til 500 før Kristus. Sistnevnte er kjent som mystiker og matematiker. Han skal ha reist til Egypt, Babylon og India og derfra tatt med seg kunnskap om mystisisme som i sin tur ledet ham til å etablere en skole i dette faget. Han trodde på reinkarnasjon og at en menneskesjel kunne bli gjenfødt som et dyr. Han forsto at jorda var rund og at den roterte, hvilket han lærte ved å studere stjernene. Litt etter litt overtok matematikken og han formulerte egne lover for blant annet trekanten. Han koplet sammen de sju tonene i skalaen med de sju fargene i regnbuen og de sju astrologiske planetene og mente at alt var matematikk og tall. Han mente at man kunne helbrede fysiske og mentale lidelser ved hjelp av musikk. Pytagoras meninger fikk selvsagt stor betydning for de tenkere som tilkom senere.

 

Nok en av de gamle filosofer som her bør nevnes er Arkimedes som ble født på Sicilia og levde mellom 287 og 212 før Kristus. Han var matematiker, fysiker og oppfinner. Få av hans skrifter er bevart, men alle kjenner vel Arkimedes lov om oppdriften i vann, noe han oppdaget mens han tok et karbad. Han ble da så begeistret at han glemte å kle på seg og løp ut på gaten og ropte: Jeg har funnet det! Arkimedes døde da romerne inntok byen hans. Han var fordypet i sine beregninger da en soldat sa han måtte komme. Han nektet fordi han måtte gjøre ferdig sine diagrammer. Soldaten ble sint og drepte ham med sverdet sitt. Mange flere store navn på tenkere og filosofer kunne nevnes. Men av disse her ses en tydelig utvikling innen kunsten å leve sammen og det å forstå livets mysterium. Kunnskapen om alt tenkelig og utenkelig økte og økte. Langsomt men sikkert ble man klar over hvilken makt som lå i kunnskap og vitenskap. Tenkerne ble også etter hvert sugne på egen makt og stolt over sin egen viktige posisjon.

 

De første som grep makten over folk, var prester eller religiøse ledere. Troen på Gud fantes over alt og var akseptert som et faktum med ganske få unntak. Faktisk trodde man på mange guder og noen herskere påsto de var guder, en ide som har holdt seg nesten til denne dag. Den religiøse tro på åndelige vesener har skapt frykt og underdanighet og var således et nyttig redskap for de maktsugne. Først prestene, men etter hvert også politiske ledere som blandet politikk og religion. Alle har vel hørt om Melkisedek, som var konge og prest for den høyeste Gud og som kom for å velsigne stamfaderen Abraham. Patriarkens barn gikk hver sin vei, Isak og Ismael og ble til jøder og arabere. Historien er skrevet med blod og viser kampen om makten, både politisk og religiøst.

 

Tenkerne var først opptatt av mysteriene i naturen, men siden ble de politiske filosofer og ville løse problemene med å bo sammen i store byer. Både prestene og politikerne var ute etter kontrollen, men også etter penger og annen rikdom. Fenomenet ”grådighet” var født. ”Meg først” var det som gjaldt. Pengene ble oppfunnet som et som et politisk maktmiddel, men også som et praktisk byttemiddel. Snart ble pengene et effektivt verktøy for å kunne sette grådigheten i system. For politikerne var dette viktig, for pengens smurte også deres sak. Etter hvert ble selve pengesystemet en egen maktfaktor som nærmest gikk av seg selv. Men til slutt kunne ikke folk kontrollere pengene lenger, det var pengene som kontrollerte dem. Alt dette hadde med tro å gjøre. Først trodde man på prestene og la ofte livet i deres hender. Mye på grunn av tvang. Kraften i denne troen avtok sakte slik at det er få i dag som tror på prestene slik de gjorde før. Men i lange tider trodde folk også på politikerne. De tvang også folk til å tro på seg ved å gi sin stemme i valgtider. Men etter hvert var det færre og færre som trodde på politikerne. Både prester og politikere finnes fortsatt, så disse er slett ikke utryddet, det er den alvorlige, gode gamle troen og tilliten til dem som er borte.

 

Etter at pengene mer eller mindre tok styringen over folk, slik at nesten ikke en eneste av oss helt klarer å frigjøre seg fra dem, fikk vi noe nytt spennende å forholde oss til: Gjeld. Alle vet hva det er og hvor tungt det kan være. Pengene er derfor ikke bare en velsignelse, ikke en gang for de rike. Troen på penger begynte å sprekke. Det vil si, ikke troen på behovet for penger. Men troen på at pengene ville holde det de lovet, det vil si tilliten til pengenes stabilitet. Grådigheten har ført til en stadig økning i prisene som senket pengeverdien og økte inflasjonen. Bankenes grådige, men dristige finansielle eskapader har ført til enorme tap vanlige folk ikke forstår. Man sier ikke lenger ”sikkert som banken” og har flere ganger sett køer foran banker der folk vil ta ut sparepengene sine nettopp fordi de ikke lenger stoler på den. Hva skal de da gjøre med pengene sine? Sette dem i en annen bank og stå i kø igjen senere? Gjemme dem i madrassen? Den som har mange penger utsetter seg dessuten for tyvenes interesse og er redd for å miste dem på den måten. Men pengene kan også spises opp av gebyrer, avgifter og honorarer til dem som forvalter dem. Aksjer og opsjoner kan miste sin verdi over natten, og mang en investering i handel og industri har endt i grøften. Så nå kunne man ikke tro på pengene heller. Hva i all verden skal man da tro på?

 

Verden befinner seg i skrivende stund i en fryktelig økonomisk krise som var ukjent da jeg begynte å skrive denne boken. Det hele har gått skremmende raskt og få tør tenke på ”The Worst Case Scenario”, som kan bli at alle våre penger blir fullstendig verdiløse og kastes på gaten.

 

Det finnes imidlertid en fjerde maktfaktor som lenge har vist seg på himmelen over oss, nemlig Kunnskapen i egen person, nemlig Vitenskapen. Kunnskap er makt og den som nå for tiden har mest makt er den som støtter seg til kunnskap og vitenskap. Forskning gir arbeid som gir betaling som gir skattepenger. All verdens statsmakter lovpriser utdannelse, kreativitet og industriell produksjon. Men også sykehus, legekunst og helsevesen som tar seg av alle skader arbeidslivet, trafikken og den moderne livsstil generelt påfører folk. Vitenskapen er derfor mer enn en betegnelse på en spesiell yrkesgruppe, vitenskapen er et fenomen som på en storslagen måte feires av hele verden hvert år den 10. desember. Vitenskap og forskning er noe vi stoler på, noe vi tror på, noe vi regner med holder. Vitenskapen er sannheten om virkeligheten. Et trygt feste for våre føtter. En tro som gir håp for fremtiden, i betydningen visjoner og perspektiv. Eller?

 

 

SAMMENDRAG:

Vitenskap er samling av kunnskap om fakta. Det finnes mange grener innen vitenskapen og er alle like viktige for helheten som jo er det samme som virkeligheten. Samlet sett er vitenskapen blitt en dominerende maktfaktor med tilnærmet konsensus i synet på livets opprinnelse. Ideen om at bare det som kan ses, høres, smakes, luktes, beføles, samt veies og måles, virkelig eksisterer, danner hovedgrunnlaget for at vitenskapen mener Gud umulig kan finnes. Vitenskapen er den siste av fire veldige maktfaktorer som har regjert menneskeheten de siste 6000 år. Men som en etter en har mistet sin glans. Troen på vitenskapen holder seg fortsatt, men hvor lenge?


PS. Dette er en smaksprøve. Vil du gjerne lese videre, må du kjøpe boken.




Copyright: Roald Danielsen 2007

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 05:37

Jeg har ledd meg igjennom en hel del . Har brukt natta til det, og lo så jeg vekte gubben 😂

...
06.09 | 00:57

Hei.

Det skal jeg gjøre-

...
05.09 | 22:26

Vær så god, men oppgi kilden

...
05.09 | 15:09

Hei.

Kan jeg bruke en historie i vår lille avis veteran?
Den blir utgitt til ca. 120 pensjonister

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE