Det var en gang en sur og gretten bonde på en liten gård hvor det også bodde en tomtenisse som fulgte med på alt bonden foretok seg.
Bondens problem var at han aldri fikk ting til å lykkes. Alt ble bare tull og tøys, for ikke å snakke om rabalder og skandale. Hele bygda snakket om den sure bonden som ikke forsto at alt gikk galt nettopp fordi han var så
sur og gretten slik at mer gikk galt og at alt ble en ond sirkel som tomtenissen prøvde å få bonden til å skjønne at han måtte komme seg ut av. Alltid var det noen andre som fikk skylden når
ting gikk galt, og derfor ble det krangel i bygda og bråk titt og ofte. Da fikk bonden selvsagt mange uvenner for ikke å si bitre fiender. Men
noen bare flirte av den tåpelige og sure bondetampen. En av dem var en riktig spøkefugl som kom på den ide. Han ville ha det litt morsomt med denne bonden, nå som det snart var jul så folk fikk noe
å le av på julaften.
Tomtenisser finnes ikke i virkeligheten. Bare i fantasien og forsvinner dersom man gjør dem komiske og latterlige og ikke lar
seg skremme av dem. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Afor akkurat denne tomtenissen må det ha vært noe ekstra merkelig med. Han var snill og ville bare hjelpe til. Spøkefuglen visste straks hvordan han skulle erte bonden, men
visste ikke at tomtenissen hadde en finger med i spillet og fulgte godt med. Han skrev noen plakater hvor det skulle se ut som om bonden selv hadde laget dem. Her lovet han nå å bli et godt og bedre menneske fra og med denne
julen. Alle som ville, kunne derfor komme og hugge sitt eget juletre i skogen hans helt gratis. Under teksten sto bondens tydelige navn og adresse.
Plakatene ble hengt opp flere
steder i bygda. Snart ble det livlig i skogen hans, og bonden oppdaget ikke hva som foregikk før han så at flere biler hadde kjørt inn på hans private skogsvei. Sur og gretten som bonden alltid
var, og dessuten veldig gjerrig, ville han se hva fremmedfolk gjorde i skogen hans.
Heseblesende fremme i skogholtet kom han over flere frekke juletretyver og
skrek til dem hva de hadde her å gjøre i skogen hans. De forklarte da forfjamset at de hadde sett plakaten hans om gratis juletrær og hadde nå bare kommet for å hente seg en liten gran. Bonden freste rasende mot dem og fikk
ikke frem et eneste forståelig ord. Bare en masse forbannelser og besvergelser og trusler om politi og rettsak og straff og erstatning.
De forsto derfor
straks at noe var galt og at det hele kunne være en misforståelse, kanskje en spøk for å erte den sure bonden. En av dem slang treet fra seg i grøften og tok beina fatt før bonden fikk se hvem det var.
Han var ikke spesielt redd, snarere motsatt, der han hikstet av latter fordi noen endelig hadde klart å trekke opp den sure bonden på grensen til komisk hysteri. De andre ble stående og prøvde
å roe ned bonden så han ikke skulle få hjerteattakk der han sto og de bli tiltalt for årsak til mannens død. De tilbød seg å betale for trærne idet dette tydeligvis var en beklagelig misforståelse.
Bonden ville vite hvilken plakat han snakket om og ble henvist til butikken i bygda. Der sto det klart og tydelig og attpåtil med hans eget navn under med store trykte
bokstaver! Bonden rev seg i håret og skrek som en stukken gris som kjente lukten av blod på nettopp denne tiden av året. Butikken var et utpreget sladrested og snart fikk hele bygda rede på at en eller annen lur
rev hadde fått folk til å hugge seg et gratis juletre i skogen til den sure bonden som nå liksom bare ville bli et godt og bedre menneske. I god tro ville disse bare hentet seg et tre, men altså uten bondes
samtykke, som gjorde alt mange ble forvirret. Men det hadde de blitt av denne bonden før. Når tyvene forsto at de hadde blitt lurt til å gjøre dette, angret de og tilbød seg å betale en slant for trærne
de hadde hugget. Ikke full pris selvsagt, for de hadde jo selv gjort jobben. Men en femtilapp kunne de da betale. Slik som prisen på julegran de senere årene hadde skutt i været, var jo femti kroner nesten gratis.
Bonden gren på nesen av prisen, men innså at denne simple spøken var ment å ramme hans psykiske tynnslitte helse. og gjøre ham rasende og dermed enda sykere og
kanskje dø av stresset. Han kjente et stikk i hjertet og klarte å sanse seg og bestemte seg for ikke å skrike og rase mer enn han allerede hadde gjort, men heller spille på lag. Tyvene hadde jo angret og gjort opp for seg.
Det var jo ingen dum ide å prøve å bli et godt og bedre menneske heller. Kanskje denne tverrvendingen ville føre til at tingene begynte å lykkes for ham. Bonden forsto det nok ikke selv, men det var faktisk tomtenissen
på gården hans som endelig hadde klart å skape noen gode tanker i hodet hans. Men synderen som hadde funnet på denne dårlige spøken skulle han nok likevel få svi, tenkte bonden. Han så
nemlig det var noe kjent ved skriften på plakaten.
Ennå var det noen dager til jul da bonden hadde løst gåten. Han gjenkjente
håndskriften fra et brev han en gang hadde fått fra en viss mann. Bonden hevnet seg så ved å hugge den største granen han kunne klare å frakte ned til synderen for å sperre veien opp til
huset hans. Dermed fikk bygda ennå mer å snakke om, samt en god latter av det hele og mannen som hadde laget plakaten fikk gratis peisved til neste vinter og alt dette surret ble til denne julefortelling som kan leses
opp julaften for dem som virkelig synes at dette er noe å bry seg om.
ROALD DANIELSEN