KUNSTNERISK SVINDEL

GAMMEL KLASSISK KUNST PRISES I MANGEMILLIONKLASSEN, MEN HVORDAN VET MAN AT KUNSTEN ER EKTE?

DET FINNES KUNST SOM IKKE ER DET, LIKSOM DET FINNES KUNSTNERE SOM HELLER IKKE ER DET

Dulwich Picture Gallery er Londons eldste kunstgalleri som åpnet i 1811 og har vist det beste av Europas store mestere. Men nå har dette prestisjetunge galleriet gått nye veier. Nylig åpnet en ny utstilling hvor halvparten av maleriene er ekte kunst, mens den andre halvparten er forfalskninger, såkalt replika. I denne sammenheng i betydningen et kunstverk som er en kopi, men som skal forestille å være ekte.

Galleriets gimmick er her at folk skal gjette hva som er ekte og hva som er falskt og setter fingeren på et virkelig ømt punkt. Det finnes altså mye falsk kunst som per definisjon er bedrageri og derfor straffbart.

Det kan jukses med kunst på flere måter. Mange husker arvingen til Ferdinand Finne, Thore Elton, som jukset med litografiene etter kunstnerens død. Han ble avslørt, men merkelig nok ikke straffet da han overbeviste etterforskerne om at det var en beklagelig feil og lovet å tilbakebetale kjøperne.

En chilener i Strømstad kjøpte seilskutemalerier fra en kunstner i sitt hjemland og satt sin egen signatur på disse. Dette bedrageriet førte til andre kriminelle handlinger som endte med at han begikk et mord og havnet i fengsel.

Galleriet i London stiller ut forfalskninger som er produsert i Kina. De fleste vet at man kan få laget nesten hva som helst i Østen til svært lave priser. For eksempel hos Meishing Oil Painting Manufatoring Company hvor 150 dyktige kunstmalere maler hva som helst på bestilling. Spesielt i det sydlige Kina hvor det sies å vrimle av kunstfabrikker. Oljemalerier av ypperste klasse er derfor intet problem for kineserne. Et flott klassisk kunstverk kan kjøpes for 120 dollars og selv kunsteksperter har problemer med å se forskjell på original og replika. Selv krakkelerte overflater kan imiteres slik at bildene virkelig ser gamle ut.

Med slike spennende muligheter, er det vel ikke så merkelig at noen fristes til å bli kriminelle. Det er liten sjanse for å bli avslørt, ettersom forfalskningene er svært dyktig utført. Galleriet i London er derimot ikke i faresonen, fordi man ærlig og redelig forteller at det er forfalskninger som stilles ut og at det hele er en morsom konkurranse. Men det kan ikke være så morsomt å få greie på at man har kjøpt en kostbar forfalskning og at selgeren er forsvunnet. Fristelsen kan dessuten være uimotståelig for amatører og middelmådige kunstnere som vil imponere sine venner med bilder malt av dyktige kunstnere i Kina eller andre fjerne steder og som de har satt sin egen signatur på.

Forfalskning er og blir noe svineri. Men det å male et bilde etter et annet er ikke forfalskning, selv om det er en snarvei i kunstproduksjon. Forskjellen ligger i at man sier at dette er en replika. En ekte kunstner skaper derimot sitt eget motiv, mens amatørene helst kopierer andres. Når man tydelig sier det er en kopi, er man ærlig og kan ikke klandres for noe. Selv dyktige kunstnere lærer av hverandre ved å male hverandres motiver.

Marinemaleren Carl B. Hestman var kjent for sine flotte seilskutemotiver. Men han ble aldri anerkjent i det seriøse kunstnermiljøet fordi han bare malte bilder som andre hadde malt før ham. Noen klassikere malte han også og satt sin signatur på bildet, hvilket er en forfalskning deresom man ikke samtidig oppgir at bildet er malt etter den og den originalen.

Å sette sitt navn på et bilde en annen har malt er derfor kriminelt, forbudt og straffbart, selv om slett ikke alle slike svindlere blir avslørt. Ikke bare selve kunstverket er dyktig utført, men også måten det hele presenteres på kan være en kunst. Men før eller senere har sannheten alltid en tendens til å komme frem. Da er det vanskeligere å komme unna og den det gjelder kan få dårlige nerver fordi et slikt spill ikke avtar, men heller blir verre og verre å holde rede på. En løgn fører til flere løgner som til slutt blir så mange at det begynner å lukte svineri på lang avstand.

Galleriet i London har derfor vekket noen av oss opp av søvne. Vi skjønner at det finnes mye falsk kunst og mange falske kunstnere, både produsenter og selgere. Derfor må vi alle være på vakt og slå ring rundt den ekte og sanne kunsten. Ser man tegn som kan tyde på at ting ikke stemmer, må man rope varsko. Som for eksempel når noen blir dyktige kunstnere på veldig kort tid og maler bilder som normalt tar uker og måneder, på noen få dager.

I vår korrupte og bedragerske verden er det derfor ikke noe å undres over at også kunsten er blitt infisert av grådighet etter en prestisje, makt og penger. Som Satan selv skaper seg om til en lysets engel, vil disse bedragerne, både i Kina som i Europa, sikkert også prøve å fremstille seg selv som snille og gode med et ønske om at det må bli mer kjærlighet og fred i verden.

 

 

ROALD DANIELSEN

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

ALLIS LYSNE | Svar 16.02.2015 12.47

Takk for advarsel om at det finnes mye svindel med kunst. Jeg liker ikke at min egen bransje er så befengt med kriminalitet

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 05:37

Jeg har ledd meg igjennom en hel del . Har brukt natta til det, og lo så jeg vekte gubben 😂

...
06.09 | 00:57

Hei.

Det skal jeg gjøre-

...
05.09 | 22:26

Vær så god, men oppgi kilden

...
05.09 | 15:09

Hei.

Kan jeg bruke en historie i vår lille avis veteran?
Den blir utgitt til ca. 120 pensjonister

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE