SLEKTSSTEVNET

EN FAMILIEFEST KAN BLI VELDIG MORSOM, MEN OGSÅ EN UBEHAGLEIG OPPLEVELSE DERSOM NOEN HELLER MALURT I BEGERET

 SLEKTSSTEVNET


 

Det var mer arbeid med dette slektsstevnet enn de først trodde. Bare det å finne et passende sted å være for de over hundre deltagerne viste seg å være alt annet enn enkelt. Til slutt var tid og sted klubbet og innbydelsene kunne sendes ut. Men først måtte alle som tilhørte slekten spores opp.  Ikke lett dette heller, for folk var spredt for alle vinder nå for tiden. Det var etterkommerne til Inga og Frans som nå skulle samles. De levde for hundre år siden og var tippoldeforeldre til en drøss med unger. Men her var også foreldre og besteforeldre og oldeforeldre i hopetall som det var onkler og tanter og nieser og nevøer, tremenninger for ikke å snakke om alle inngifte filleonkler og filletanter.

Et betydelig detektivarbeid skulle til og endelig ble alle funnet. Som en stafettpinne ble sendt ut, måtte alle hjelpe til med å finne hverandre. Dette syntes mange var morsomt og bidro til at alle som kunne krype og gå, ble funnet og invitert. Som ved alle større tilstelninger gjaldt det å være ute i god tid. I dette tilfellet begynte man et helt år i forveien. Festen skulle holdes i august neste år, og nå var det blitt oktober. Påmeldingen gikk tregt til å begynne med, for alle tenkte vel at det er lenge til og derfor hadde god tid.

Tiden gikk og alle brikker kom på plass. Selve programmet var også viktig å ha klart i god tid. Det skulle spilles og synges, lekes og drikkes og spises. Men hensikten var jo å treffe hverandre og slå av en prat eller to. Det kom til å bli en hektisk weekend, såpass var sikkert. Det kom flere forslag inn til ulike aktiviteter. Noen ville ha gammeldans og hallingkast. Noen ville ha tautrekking og fotballkamp. Noen ville danse polonesen og andre ville bare ha en stille og rolig sammenkomst. Det måtte bli noe midt i mellom. Men noen måtte også kunne fortelle litt om Inga og Frans, de gamle som var årsak til at hele denne slekten ble til. Noen måtte også kunne fortelle litt om grenene i denne slekten og noe av det som hadde skjedd med dem på disse hundre år. Derfor ble det nok også en del bordtaler, men de fikk melde seg på en talerliste og bare få noen få minutter hver så ingen sovnet ved bordet og havnet midt i tallerkenen.

Folk kunne komme fredagen og treffe hverandre mer eller mindre uformelt i baren første kvelden. Lørdagen skulle bli festdagen med grillfest etter velkomsten midt på dagen. Men alle gledet seg til middagen om kvelden. Det skulle være buffet slik at alle forsynte seg selv og satt ved sine små bord rundt om i lokalet. Da unngikk man det litt stivpyntede og formelle ved langbord eller hestesko. Man unngikk også konflikter som alltid kunne oppstå når familier samles idet det alltid er noen her og der som ikke tåler trynet til hverandre. Da kan alle velge hvor de ville sitte og kanskje lengst mulig unna sine familiære uvenner, for ikke å si dødelige fiender.

Familiekonflikter er ganske alminnelig og alle familier har nok sine sorte får. I en flokk på over hundre, kunne det bli opptil flere slike tilfeller. Men en dyktig toastmaster kunne likevel få alle til å føle seg vel og hygge seg så lenge festen varte. Vitser og gode historier ville bidra til stemningen. Det ville også god musikk, leik og dans. Men også øl og vin og dram ville gjøre sitt for å sprite opp stemningen. Dog er dette saker som lett kan bli for mye og en hadde da sett eksempler på slektsstevner som måtte etterforskes av politiet på grunn av ville slåsskamper og det som verre var.

Om det var uvenner og fiender i denne slekten, så var det nok neppe så alvorlig at det kunne ende med at folk tok livet av hverandre. I alle fall ikke under festen, for alle var blitt oppfordret til å ta med sitt gode humør og la triste og negative ting ligge igjen hjemme. Det virket faktisk som om alle gledet seg og nå kom påmeldingene tett som hagl. Det var nå bare en måned til, men virket som bare noen dager. Alt var klappet og klart. Spenningen var til å ta og føle på. Var noen likevel blitt uteglemt?

Plutselig var den store dagen der. Mange kom fredag, men de fleste kom lørdag og grillfesten ble en suksess. Grillmat med snaps og øl fikk stemningen opp til ganske store høyder. Alle lo og var glade og syntes dette var en aldeles utmerket måte å starte festen på. Her hadde alle lagt fra seg fine titler og uniformer hjemme. Ingen var lenger professorer, direktører, fabrikksjefer og generaler. Her var ingen styrtrike og lutfattige. Her var alle vanlige mennesker som var i slekt med hverandre og mange traff hverandre for aller første gang. 

Men det var ved kveldens festmiddag det skjedde. Plutselig kom noen til å tenke på en gammel onkel Fredrik som for mange år siden hadde emigrert til Australia. Han hadde flyktet fra politiet i Norge etter å ha blitt mistenkt for et drap som senere ble oppklart og morderen tatt. Dette var nå over femti år siden og alle hadde fortrengt alle ubehagelige tanker og minner og latt onkel Fredrik gå i glemmeboken. Men nå husket de det plutselig og mange holdt på å få maten i vrangstrupen. Navnet hans summet rundt bordene. Et uforklarlig ubehag slo ned som et lyn i dem alle på grunn av det som plutselig skjedde.

Som et pistolskudd hørte alle gjestene et kraftig smell da en mannsperson kom inn i festlokalet og slang døren igjen etter seg. Like etter ble det så stille at en kunne høre fluene surre over matfatene. Var det nå virkelig gått troll i ord?
-God aften alle sammen! Her er festen i full gang til ære for mine besteforeldre. Av en eller annen grunn er gamle onkel Fredrik ikke invitert, men synes da likevel jeg hører til i dette fine selskap!
 
Ingen klarte å få frem et ord og noen måpte med munnen full av mat. Det var så lenge siden og ingen kjente ham egentlig igjen heller. Men langsomt kom praten i gang og ingen visste hva som nå skulle skje. Men dette var altså gamle onkel Fredrik som nå grep ordet.
-Jeg husker godt at dere alle snudde ryggen til meg da jeg ble mistenkt for drapet på en bråkmaker ingen likevel likte. Men som dere vet, ble morderen tatt og jeg ble frikjent. Ingen av dere tok kontakt med meg for å be om unnskyldning. Eller trodde dere kanskje at jeg var den skyldige likevel? Dette er veldig lenge siden og saken er nå foreldet. Derfor kan jeg si dere at det faktisk var meg. Men jeg handlet i nødverge og selvforsvar og har betalt en høy pris ved å miste hele familien min i Norge som jeg alltid har satt høyt. Nå har jeg en stor ny familie i Australia. Vi skal ha vårt slektsstevne der neste måned og det gleder jeg meg virkelig til. Nå vet dere dette og kan fortsette denne festen deres uten at jeg forstyrrer. For nå skal jeg reise tilbake til Australia etter dette korte besøket. Drosjen venter utenfor, så derfor nok en gang: Ha en fin aften alle sammen!

Hvordan kunne vi glemme onkel Fredrik? Det summet nok en gang av stemmer etter at han var gått. Vi trodde jo han var død, sa noen. Andre sa at onkel Fredrik satt i fengsel og atter andre de rett og slett ikke visste at de hadde en slektning på andre siden av jordkloden. Men alle ble litt uvel av dette opptrinnet som egentlig slett ikke var nødvendig. Alle kunne ha gledet seg over å treffe hverandre. Det hadde ikke skjedd dersom han hadde fått en invitasjon. Men det som er ute av syne er ofte ute av sinn. Derfor fantes det unnskyldning for en slik tabbe. For det var absolutt ikke vondt ment. Dog var det største sjokket at onkel Fredrik likevel var en morder! Eller hadde det bare gått litt rundt for ham? Var dette noe han bare sa for å gjøre seg interessant og ta et oppgjør med dem fordi de hadde glemt ham? Visste noen av dem om dette, men ønsket at han ikke skulle komme? Var det likevel noen i denne fromme slekten som hatet og foraktet hverandre? Var onkel Fredrik en dramatiker som likte å sette tingene på spissen? Men aller viktigst: Hvorfor var det ingen som kjente ham igjen?

Spørsmålene var mange, men ingen av disse fikk de svar på, for tre dager etter kunne de lese i avisen at mannen var død. Han hadde kollidert med bilen sin og blitt drept. Det var en varebil som var fylt med tjuvgods som stammet fra flere av gjestene på slektsstevnet. Mannen var slett ikke gamle onkel Fredrik, men en av byens kjeltringer som hadde hørt historien og utnyttet dette. Han visste at alle som var på dette slektsstevnet samtidig var borte hjemmefra og hadde benyttet anledningen til å besøke hjemmene deres som ubuden gjest og tømme dem for verdier. Like ubuden som gamle onkel Fredrik hadde vært på festen. Mange verdisaker var borte, men ble kort etter brakt tilbake til rette eiere igjen av politiet. På sykehusets patologiske avdeling ble han snart identifisert som den han var og familien hans dukket opp og besørget begravelsen. Alle som var på slektsstevnet var temmelig opprørte lenge etter og bestemte seg for å holde et nytt slektsstevne neste år. Men da skulle de sannelig ikke glemme gamle onkel Fredrik. De måtte skrive til ham med det samme og håpet han ville komme.


ROALD DANIELSEN

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.09 | 05:37

Jeg har ledd meg igjennom en hel del . Har brukt natta til det, og lo så jeg vekte gubben 😂

...
06.09 | 00:57

Hei.

Det skal jeg gjøre-

...
05.09 | 22:26

Vær så god, men oppgi kilden

...
05.09 | 15:09

Hei.

Kan jeg bruke en historie i vår lille avis veteran?
Den blir utgitt til ca. 120 pensjonister

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE